Nu skal jeg også spisse min penn imot dem, så den blir som en syl, jeg skal dyppe den i edder og galle, jeg skal kyle mitt blekkhorn like i skallen på dem!
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Larven
Tida for nyttårsforsetter er her igjen, og med tanke på at vi er godt ute i årets første uke, har nok mange allerede falt av lasset. Det å skulle spise sunnere, gå mer på ski, ringe muttern oftere, eller hva det enn måtte være, virker så mye enklere der man ligger under pleddet en rolig romjulsdag, enn det faktisk er i praksis. For hvor gøy er det egentlig å stå og smøre ski i fjorten minusgrader når du vet at du får gnagsår intet mindre enn et par hundre meter inn i løypa? Og hvor er livsgleden i å servere ihjælkokt brokkoli, når ungene hyler etter pannekaker for tredje dagen på rad? Selv har mitt eget nyttårsforsett sett identisk ut de ti siste åra: lese mer. Men hva betyr det egentlig i praksis? Lese flere bøker? Lese lengre bøker? Lese mer tegneserier? Lese enda flere kjedelige forskningsartikler på kontoret? Jo vagere og mer ullent forsettet er, jo vanskeligere blir det å gjennomføre. Uten regler og mål faller alt gjennom! Derfor måtte boklesingen konkretiseres, men hvordan? Kanskje kunne bøkene jeg leste, logges i en app? Men siden det førte til enda mer skjermtid, føltes det som en rimelig ugunstig tilnærming. Hva med bokklubb med vennegjengen? Nja, så fort noen meldte avbud, eller ikke rakk å lese ferdig boka til avtalt tid, ble det som regel slutten for klubbens eksistens.
Ruby TuesdayKaldt II
Sjølv om kulda bit i fingrane på kontoret, der varmen ikkje kjem opp på eit anstendig nivå, klarer eg ikkje la vera å begeistra meg over den kalde fine tida. Hei, folkens! Endeleg kom vinteren til denne byen som aldri har fire dagar samanhengande med kulde, før mildvêret kjem og bløytlegg gatene. Kan ein bli lykkelegare enn ein kveld på ski, etter ein lang dag på eit iskaldt kontor, under stjernehimmelen når snøen ligg kvit på trea, og ein held seg varm på tærne inne i dei nye skiskoa, og dei nye hanskane held fingrane varme? På ein kvardag på nyåret, der hjula skal komma i gang att etter ferien, er dette bortimot det næraste ein kjem ein perfekt tysdag kveld. Då får det heller våga seg at ein skulle gjort jobben med å maka sokkar og rydda gongen og ta unna kjøkkenet. Den jobben ein skulle hatt ein husassistent til. Lykkelegare blir ein av å få på seg to ulike ullsokkar og komma seg ut på ski ein iskald vinterkveld. Kor lenge varar det? Denne kalde fine tida kjem snart til å ta slutt. Får me ei veke til? For sjølv om eg tenker at det skal vara til våren kjem, lar eg meg ikkje lura.
HollyKaldt
Gradestokken kryp nedover, mens eg jakter ullsokkar, ullsoler og dunjakker. Å berre komma seg ut døra er på denne tida av året ein stor jobb, som startar med stillongsar og ullundertrøyer, før kjeledressar blir trekt over lite samarbeidsvillige små bein. Fleire i hushaldninga kjenner sjølvsagt ikkje sitt eige beste og leverer inn sterke protestar både mot ullsokkar og varme vintersko. Først ute i kulda kjem samtykket til mors krav om ull. Nyåret kom med eit kvitt vintertrekk over byen som vanlegvis er fuktig, våt og mørk på denne tida. Eg lærde at ein ullsokk ikkje er ein ullsokk. På lappen inne i sokken står det: Ull er 41 prosent acrylic, 11 prosent polyester og 4 polyamide. Gjennom takvindauget kjem måneskinet inn. Den er på veg ned no, var full på laurdag.
Holly