En Lidl-butikk, Stockholm, en hverdag i mars. Et barn sitter i barnevogna sin og skriker. Moren langer over en smoothie, og barnet blir stille på sekundet. Men skrikingen begynner igjen. Smoothien er tom. Jeg vet ikke noe om denne mora, vet ikke noe om økonomien hennes eller om barnet har tannpine eller bare er utslitt etter en lang dag i barnehagen. Men tanken slår meg: Er barnet sultent? Jeg står ved eggene, leter etter et godt tilbud, noe det er mange som gjør for tida. Bak oss står mora med det skrikende barnet. Hun styrer vogna og barnet rutinert gjennom butikken. Ut mot kassene, hun går uten å handle.
Svenske husholdninger har ikke råd til å bruke mer penger. Lommebøkene er tomme.
Er Sverige blitt Europas syke mann?
