KonsertanmeldelseKonsert

Fra tamt til utrolig

Kirkemusikkfestivalen åpnet med wienerklassisk festaften av sprikende kvalitet.

WIENERGUTTER: Fylte Oslo Domkirke lørdag. Foto: Anders LilleboWIENERGUTTER: Fylte Oslo Domkirke lørdag. Foto: Anders Lillebo

Wienerklassisk festaften

Wiener Sängerknaben, Orchester Wiener Akademie, Martin Haselböck (dirigent), Manolo Cagnin (kordirigent)

Verk av Michael og Joseph Haydn samt W.A. Mozart

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, Oslo Domkirke, 11. mars

Guttekoret Wiener Sängerknaben åpnet Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival med klanger som neppe er hørt tidligere i Oslo Domkirke. Og da snakker jeg ikke om at harmoniene til den østerrikske komponisten Heinz Kratochwil (1933–1995) var uhørt radikale, men om at wienerguttene sang med en intensitet som få av oss ville trodd var mulig fra barn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.