Vi lever i en bråkete verden, og byen bråker kanskje aller mest. Men støy er mer enn trafikk og babygråt. Krav, informasjon og inntrykk støyer også – selv om det ikke lager lyd. Evig tilgjengelighet, konsum, tidsklemme og markedskrefter … bråket er overalt. Før kunne man i det minste finne stillheten på bibliotekene. Da jeg var liten, hendte det jeg ble kastet ut fordi jeg bråkte for mye. Nå er det de som bråker, som kaster ut meg.
En gang var bibliotekarenes oppgave å si «hysj!». Nå er jobben å lage mest mulig liv og røre mellom reolene.
Er det mulig å tenke på biblioteket?
