Skal staten eie alt? Kan vi avskaffe markedene? Hva er rommet for privat næringsliv?
I helga har SV landsmøte, og vi skal behandle et helt nytt utkast til prinsipprogram. Ikke alle partier har et slikt program – det tegner opp de langsiktige visjonene for partiet, viser hva slags samfunn SV jobber mot. Mens arbeidsprogrammet omhandler de konkrete forslagene vi skal få gjennomslag for i storting og kommunestyrer her og nå, gir prinsipprogrammet muligheten til å løfte blikket.
På årets landsmøte skal SVs medlemmer derfor debattere hva vi mener med sosialisme.
Det er en god anledning til å gå grundig gjennom litt uklare formuleringer fra tidligere programmer. For eksempel at vi ønsker systemendring, eller å erstatte det kapitalistiske systemet. Dette er utsagn som betyr ulike ting for ulike lesere. De er lite presise. Utsagn om å erstatte det kapitalistiske system kan for noen forstås som en økonomi uten privat næringsliv. For andre representerer den samme setningen mer en idé om et samfunn som ikke baserer seg på egennytte og profitt.
Vi står midt i flere kriser: klima, ulikhet og strømpris. Det gjør at mange roper høyt om systemendring. Men folk legger svært ulik mening i begrepet. Som et politisk parti må vi være mer presise enn det som ropes som slagord i en demonstrasjon. Folk må vite hva de får når de stemmer på oss.
Da er det nyttig å klargjøre at vi ikke definerer en sosialistisk økonomi som gjensidig utelukkende med en kapitalistisk økonomi. Som Pelle Dragsted skriver i sin bok om nordisk sosialisme, bør økonomiske systemer ikke betraktes som enten-eller. Det er mer hensiktsmessig å beskrive i hvilken grad et økonomisk system er kapitalistisk eller sosialistisk. I prinsipprogrammet bør vi derfor være tydelige på hva vi mener er sosialistiske prinsipper for en økonomi: demokratisk eierskap og kontroll, rettferdig fordeling og muligheten til å skape etter evne og få etter behov, uten at det utfordrer naturens tåleevne.
Rent begrepsmessig er kapitalisme et økonomisk system basert på at kapitaleiere bruker sin kapital til å anskaffe produksjonsmidler og råvarer og kjøper folks arbeidskraft ved å tilby lønn. Vår sosialisme handler ikke om et samfunn fritt for slike økonomiske mekanismer, men om å tilføre såpass mange sosialistiske virkemidler at kapitalismen får en betydelig mindre dominerende rolle i samfunnet, og i enkelte sektorer forvitrer.
Vi mener kapitalismen fører til en enorm konsentrasjon av makt og rikdom hos noen få, og grov utnyttelse av både arbeidskraft og natur. En sosialistisk økonomi handler derfor om å øke den demokratiske kontrollen over økonomien. Økonomien skal styres slik at den tjener de mange og ikke de få. Det sosialdemokratiske Norge viser hvordan det er mulig å redusere de verste konsekvensene av kapitalismen, men vi mener det er nødvendig å gå lenger. Det er derfor vi er sosialister.
«Vi skal ikke forby muligheten til å eie produksjonsmidler eller ansette folk»
Vi vil legge til rette for arbeiderstyrte bedrifter og samvirker, styrke det offentlige eierskapet og bruke en delvis statlig finanssektor til å styre en større del av investeringene etter samfunnets behov. Vi vil legge til rette for frivillighet, ideelle aktører og oppstartsbedrifter. Det organiserte arbeidslivet har en nøkkelrolle i en sosialistisk økonomi, for å sikre medbestemmelse og et anstendig arbeidsliv. Offentlig velferd må styrkes og utvides med blant annet bolig og tannhelse. Videre ønsker vi å regulere markedene for rettferdig konkurranse. Det innebærer å gjøre det umulig for aktører i markedet å konkurrere ved å dumpe arbeidsvilkår eller ødelegge natur. Skal du være en markedsaktør i en sosialistisk økonomi, må du følge de reglene fellesskapet har satt opp som grenser for markedet – du underlegges en sterk demokratisk styring.
Flere av endringsforslagene til prinsipprogrammet har imidlertid formuleringer som går mye lenger enn dette. Skriver vi at kapitalismen skal erstattes med sosialisme, vil det leses som at vi ikke ønsker å videreføre noen deler av det kapitalistiske systemet. Men vi skal ikke forby muligheten til å eie produksjonsmidler eller ansette folk. Et slikt system innebærer at økonomien kun drives av arbeiderstyrte bedrifter og staten, helt uten private innslag. Det er ikke den formen for sosialisme SV står for.
I prinsipprogrammet løftes målet om rettferdig konkurranse frem som et motstykke til dagens monopolkapitalisme. Dagens skatteregler, konkurranseregler, miljø- og arbeidsreguleringer tilrettelegger for at bedrifter vokser seg store på samfunnets bekostning. I en kapitalistisk økonomi basert på grådighet, egeninteresse og et ensidig mål om maksimering av overskudd, har det vært vanskelig å overleve for aktører med flere mål for driften enn å tjene penger. Bedrifter som tenker annerledes blir utkonkurrert av bedrifter som setter finansielle verdier over andre hensyn.
I en sosialistisk økonomi må reguleringer fungere som en minimumsstandard som gjør det umulig å tjene penger på å ødelegge miljøet eller underbetale arbeiderne. En slik regulering gjør det også mulig for næringslivsaktører som tar samfunnsansvar å overleve.
Derfor står det i programutkastet at SV vil gi bedre vilkår til de aktørene som bidrar til å løse de store utfordringene i vår tid. Grunnpilaren i en sosialistisk økonomi vil alltid være at det finnes kreative, skapende mennesker som ønsker å bruke evnene sine til å løse samfunnsproblemer og dekke behov.
Gjennom sosialisme legger vi ytterligere til rette for skaperkraft som ikke er basert på profitt og egennytte, og vil la mennesker utvikle seg innenfor en tillitsbasert offentlig sektor, i arbeiderstyrte bedrifter og samvirker og i statlige og private bedrifter med stor grad av medbestemmelse.
Målet med prinsipprogrammet må være å finne balansen mellom å være visjonær og konkret, vi må tegne opp et bilde av en økonomi som folk kan forstå og tro på. Programmet bør peke ut en retning for en demokratisk sosialisme og løfte frem hva vi er for, ikke ramse opp generelle fraser om hva vi er mot.
Sosialisme på norsk er ikke en fremtidsutopi – de sosialistiske praksisene vi beskriver i prinsipprogrammet eksisterer allerede og har dype røtter i norsk historie. Sosialisme på norsk handler om å bruke politikk til å styrke fellesskapet og de demokratiske sidene av det norske samfunnet. Det handler om å forsvare det som har blitt kjempet frem gjennom generasjoner, og å peke ut retningen videre.