Mandag 19. desember troppet to av eierne bak privatskolekjeden Akademiet, Kjetil Eide og Jan Ove Otterlei, opp i Kunnskapsdepartementets lokaler i Oslo. Sakens kjerne var hvorvidt de hadde tatt skjult utbytte fra statstilskudd gjennom å la de offentlig finansierte skolene de eier handle med deres egne kommersielle selskaper.
Skoleeierne hadde med seg advokatene Ove Vanebo og Trond Svinø på møtet, samt to representanter for privatskoleorganisasjonen Abelia. På andre sida av bordet satt to jurister fra departementet og én fra Regjeringsadvokaten.
Departementet hadde varslet gransking av Akademiet på bakgrunn av en serie avsløringer i Klassekampen.
Ifølge referatet fra møtet sa skoleeierne at det ikke hadde kommet fram noe vesentlig nytt i artiklene. Gjennom høsten hadde de servert samme budskap i alle kanaler: De hadde ikke noe å skjule, og pengebruken Klassekampen hadde omtalt, var i tråd med privatskoleloven.
Eide og Otterlei sa at de var overrasket over at departementet ville granske dem, kommer det fram i referatet fra møtet. I dag avslører Klassekampen den økonomiske ryddesjauen eierne i all stillhet begynte på dagen etter møtet.
Akademiet fastholder fortsatt på at de ikke har brutt privatskoleloven.
Hevdet de drev lovlig
Ifølge privatskoleloven skal alt statstilskudd komme elevene til gode. Høsten 2022 avdekket Klassekampen at Akademiets eiere hadde latt de statsfinansierte skolene betale for blant annet en politisk lobbyist, for eiernes kamp mot tilsynsmyndigheten og for at en av eierne, Kjetil Eide, grillet pølser ved det årlige 17. mai-arrangementet der lærere deltok på dugnad.
De hadde også latt de statsfinansierte skolene ta 80 prosent av kostnaden for reklamekampanjer som gagnet de kommersielle privatistskolene i samme kjede.
Blant annet sponset skolene et VGTV-program som handlet om at påvirker Vegard Harm tok opp fag ved Akadmiets privatistskole. Også da Harm la ut reklame for de kommersielle tilbudene på sosiale medier, tok de statsfinansierte skolene 80 prosent av regningen.
«Vi mener helt klart dette er innafor loven», sa Akademiet-eier Kjetil Eide den gang.
Markedssjef Siri Kristin Jensen i Akademiet gjentok budskapet da hun gjestet «Dagsnytt 18» på NRK for å debattere avsløringene: Det var i tråd med loven å la skolene betale en andel av Vegard Harm-reklamen, hevdet hun.
26. oktober skreiv Kjetil Eide følgende i et brev direkte til Kunnskapsminister Tonje Brenna:
«Vi mener alle forhold som Klassekampen tar opp er i tråd med gjeldende lovverk.»
Dokumenter Klassekampen sitter på, forteller en annen historie: Allerede dagen etter at Akademiets eiere møtte departementet for å diskutere granskingen, begynte de i all stillhet å flytte penger tilbake til skolene.
Før 2022 var omme, hadde de tilbakeført snaut 1,9 millioner kroner til de statsfinansierte skolene.
Angret Harm-regning
20. desember sendte skoleeierne ut de første av flere såkalte kredittnotaer. En kreditnota er en økonomisk angrepille – den opphever en faktura. Totalt tilbakeførte eierne 474.469 kroner til 17 statsfinansierte skoler allerede dagen etter møtet i departementet.
Denne første halve millionen handlet om markedsføringskostnader. Dokumentasjonen Klassekampen sitter på, viser at eierne annullerte regninger skolene hadde betalt for blant annet VGTV-programmet «Life of Harm». Også penger skolene hadde betalt for reklame på Instagram, er tilbakeført, samt markedsføring i VG og i podkaster.
124.000 kroner ble også tilbakeført til skolene fordi de hadde funnet ut at skolene var blitt «dobbeltfakturert», framgår det av dokumentasjonen Klassekampen sitter på.
I grunnlaget skolene har fått sammen med kreditnotaene, heter det at transaksjonen skjer «etter detaljert gjennomgang av faktura». De opprinnelige fakturaene, som ble annullert, ble sendt ut fra januar 2019 til september 2021. Det var altså nesten tre år gamle fakturaer de opphevet dagen etter møtet med departementet. Enkelte av fakturaene er bare delvis tilbakeført, mens flere av dem er tilbakebetalt i sin helhet.
Og reklame-regningene er ikke de eneste skoleeierne rettet på på etter at myndighetene satte i gang en gransking.
Eier skrev timer
Klassekampen har tilgang til to andre sett med kredittnotaer som har gått fra skoleeiernes kommersielle selskap Akademiet Norge AS til de statsfinansierte skolene i dagene etter møtet.
Disse er datert 31. desember 2022 og opphever tidligere fakturaer for timearbeid ved skolene.
Hilde Dramdal er daglig leder ved de statsfinansierte skolene i Drammen, og også eier og styremedlem i det kommersielle selskapet Akademiet Norge AS. Skolene har fått tilbakebetalt 113.769 kroner for timer Dramdal skal ha jobbet for skolene.
Grunnlaget for fakturaene viser at Dramdal og et knippe ansatte i Akademiet Norge skal ha bistått skolene med blant annet inntak, pedagogisk utvikling, markedsføring, personal og arbeid med tilsynet fra staten. Totalt er snaut 1,4 millioner nå tilbakeført til de 17 skolene for timearbeid fra ansatte i det kommersielle selskapet.
I sum kan Klassekampen dokumentere at det kommersielle selskapet til Akademiet tilbakebetalte snaut 1,9 millioner kroner til de statsfinansierte skolene i dagene etter at eierne møtte departementet.
Akademiet svarer
Klassekampen har siden fredag forrige uke forsøkt å få et intervju med Kjetil Eide, som er styreleder i Akademiet Norge AS. Han har ikke hatt tid på grunn møter.
I stedet har Klassekampen sendt Eide en rekke spørsmål på e-post. Vi har blant annet spurt hvor mye som totalt er tilbakeført til skolene, hva det er tilbakeført for, hvordan krediteringen påvirker dokumentasjonen Utdanningsdirektoratet mottar når de nå gransker skolene, og hvorvidt tilbakebetalingen innebærer en innrømmelse av skyld.
Eide har latt Siri-Kristin Jensen, markedssjef i Akademiet Norge, svare per e-post. Hun besvarer ikke spørsmålelene. Det er derfor ukjent hvorvidt også andre forhold som er avdekket, som betalingen Eide fikk fra skolene for innsatsen sin ved 17. mai-arrangementet og en av skolenes ansettelse av en politisk lobbyist, også er gjort opp i etterkant av at granskingen ble varslet.
«Vi mener skolene følger loven og for å sikre dette, foretar vi gjennomganger av ulike tjenester og prisen på disse, blant annet i forhold til volumet på leveransene f.eks. gjennom et år», skriver Jensen.
Hun fortsetter: «Prisen kan da bli justert ned. Dette skjer ved kreditering og skal sikre at leveransene er gunstigst mulig for skolene.»
Jensen skriver videre at de i år så spesielt på markedsføringskostnadene, siden disse har fått oppmerksomhet, og at de korrigerte beløp knyttet til nettopp markedsføringskostnadene.
«Vi vil naturligvis gi direktoratet innsyn i tallmaterialet og våre vurderinger», avslutter markedssjefen.
Akademiet har ikke svart på hvorfor granskerne ennå ikke har blitt orientert om tilbakebetalingen som fant sted for over to måneder siden.
Ukjent for myndighetene
Det er ikke første gang myndighetene ser Akademiet-kjeden i kortene. En rekke tilsyn med årene før 2015 medførte både krav mot skolene og rettssaker mellom skolene og Kunnskapsdepartementet. Enden på visa ble et forlik mellom partene sommeren 2021.
Her betalte Akademiet 10 millioner kroner, men erkjente ingen skyld. Til gjengjeld kan ikke Kunnskapsdepartementet kreve tilbake tilskudd for årene før 2020 med mindre de avdekker «vesentlige nye forhold».
Etter Klassekampens avsløringer i fjor høst, fikk Utdanningsdirektoratet i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å undersøke Akademiets pengebruk i perioden 2015 til 2019 for å finne ut om avsløringene utgjør «vesentlige nye forhold». Det er den granskingen Utdanningsdirektoratet gjennomfører nå.
Leder Marianne Granlund i tilsynsavdelingen til Utdanningsdirektoratet sier at de ikke er kjent med at skolene fikk tilbakeført penger like før nyttår. Seinest på torsdag forrige uke hadde granskerne et møte med Akademiet-eierne om hvilken dokumentasjon de skulle få.
– Dette er nytt for meg. Vi var ikke kjent med det, sier Granlund.
– Dere ser blant annet på markedsføring og på Vegard Harm-kampanjene som skolene har betalt for. Hvordan spiller denne økonomiske opprydningen inn i dokumentasjonen dere får fra skolene nå?
– Det gjenstår å se. Hvis dette er regnskapsført i 2022, får vi se tilbakeføringen av penger når vi får regnskapet deres i midten av juni. Så da vil jeg anta at det framgår der.
– Dere skal levere rapporten til departementet innen 1. juni, altså før dere får dokumentert at de har tilbakebetalt penger?
– Jeg vil tro det er mulig for oss å ettersende opplysninger til departementet når vi ser regnskapet for 2022.