Monoton mor

Første gang jeg var på Grusomhetens Teater, var i 2006. Det lille teateret ligger fortsatt på samme sted, vis-à-vis kulturhuset Hausmania ved Akerselva, et nedtagget bygg med en lang historie som tilholdssted for kunstneriske frifugler og alternative sjeler. Skiltet utenfor er et annet i dag, men innenfor dørene fremstår alt helt likt. Det er som å tre inn i en tidskapsel: Den loslitte vesle foajeen med sitt koselige kaféhjørne, den smale vindeltrappen ned til visningsrommet i kjelleren som ligger der som en slags underjordisk overraskelse. Scenen virker heller ikke å ha forandret seg i det hele tatt. I verden utenfor har teateret tatt kvantesprang. Men her er det som tida har stått nesten stille.