Essay

I ­handling heller enn ord

Som den første kvinnen i sentrale maktposisjoner i norsk kunstliv bidro Harriet Backer (1845–1932) til likestilling på feltet.

TOK PLASS VED BORDET: Harriet Backer hadde et stort nettverk og fikk innpass i mennenes kollegiale nettverk, der de faglige diskusjonene foregikk. Her er hun tegnet av Christian Krohg da han underviste ved malerskolen hennes i 1892. FOTO: Anne Hansteen, NasjonalmuseetTOK PLASS VED BORDET: Harriet Backer hadde et stort nettverk og fikk innpass i mennenes kollegiale nettverk, der de faglige diskusjonene foregikk. Her er hun tegnet av Christian Krohg da han underviste ved malerskolen hennes i 1892. FOTO: Anne Hansteen, Nasjonalmuseet

Harriet Backer skal visstnok ha sagt at hun tjente kvinnesaken best ved å konsentrere seg som en mann. Det kan ha bidratt til å danne et bilde av at hun ikke var så engasjert i slike spørsmål. Riktignok var hun ikke en profilert debattant, slik som for eksempel hennes gode venn og kollega Kitty Kielland, men Backer var selvsagt opptatt av kvinners rettigheter og likeverd. Det vitner både hennes etterlatte brev, prioriteringer og virke om.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kulturpolitikk

Kultur­mi­nis­teren holdt for fjerde år på rad en tale til kultur­livet, men motta­kelsen er lunken: – Jeg ble provosert, sier kunsthall­direktør Cecilie Nissen.

Bøker

Manifest Media lanserer et nytt lydbok­format for tekster skrevet i affekt.

Kunst

Britiske kritikere roste Munch-ut­stil­lingen da den ble vist i London. Men kanskje vrir August Strindberg seg i grava når den nå inntar Kunstsilo.