Essay

I ­handling heller enn ord

Som den første kvinnen i sentrale maktposisjoner i norsk kunstliv bidro Harriet Backer (1845–1932) til likestilling på feltet.

TOK PLASS VED BORDET: Harriet Backer hadde et stort nettverk og fikk innpass i mennenes kollegiale nettverk, der de faglige diskusjonene foregikk. Her er hun tegnet av Christian Krohg da han underviste ved malerskolen hennes i 1892. FOTO: Anne Hansteen, NasjonalmuseetTOK PLASS VED BORDET: Harriet Backer hadde et stort nettverk og fikk innpass i mennenes kollegiale nettverk, der de faglige diskusjonene foregikk. Her er hun tegnet av Christian Krohg da han underviste ved malerskolen hennes i 1892. FOTO: Anne Hansteen, Nasjonalmuseet

Harriet Backer skal visstnok ha sagt at hun tjente kvinnesaken best ved å konsentrere seg som en mann. Det kan ha bidratt til å danne et bilde av at hun ikke var så engasjert i slike spørsmål. Riktignok var hun ikke en profilert debattant, slik som for eksempel hennes gode venn og kollega Kitty Kielland, men Backer var selvsagt opptatt av kvinners rettigheter og likeverd. Det vitner både hennes etterlatte brev, prioriteringer og virke om.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Kultur

På tampen

Kva er verst for NRKs truverd: å krevja ute­sten­ging av Israel eller å lata som at Eurovision eksisterer i «drøm og fantasier»?

Historie

Nesten alle filmene om okku­pa­sjonstida har kommet de siste 25 årene.

Historie

Arne sang «Ja, vi elsker» for første gang. Bjarne ventet på at faren skulle komme hjem. I dag er det 80 år siden freden kom til Norge.