Essay

Kosmisk groove

For femti år siden solodebuterte Texas-legenden Doug Sahm, med et backingband av de sjeldne.

Øyvind Pharo (president i Sahm-Org., forening for norske Dougheads.)
I STUDIO: «Fathead» foran til venstre, Dr. John i midten med Jerry Wexler på skulderen. Doug Sahm med feite sideburns og en lattermild Bob Dylan halvveis skjult bak ryggen sin. Foto: Michael Ochs Archives/Getty ImagesI STUDIO: «Fathead» foran til venstre, Dr. John i midten med Jerry Wexler på skulderen. Doug Sahm med feite sideburns og en lattermild Bob Dylan halvveis skjult bak ryggen sin. Foto: Michael Ochs Archives/Getty Images

I utgangspunktet avspeiler Doug Sahms musikk fargene i San Antonios befolkning: Nordsiden var hvit, østsiden afroamerikansk, vestsiden spansktalende. Som en svamp sugde Sahm til seg alle lydene i det som i dag er USAs sjuende største by – en by med en trefarget musikalsk sjel, kvintessensen av Texas.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.