Min interesse for Forsvaret oppsto i årene før krigen. Men min oppfatning av det snudde med Franco.» Det sa Finn Lied, som med rette er blitt kalt en av etterkrigstidas store nasjonale strateger, i et intervju i 1971. Selv hadde han ikke avtjent verneplikten på grunn av tuberkulose. I 1936 måtte han, paradoksalt nok som ung, venstreradikal mann, oppsøke den halvfascistiske organisasjonen Leidangen for å lære seg å skyte. Da nazistene kort tid etterpå overfalt Norge, beskrev han det som et «illusjonenes sammenbrudd». Fra aprildagene 1940 ble den unge ingeniørstudenten «besjelet av å vinne krigen», skriver Tore Li i sin nye biografi om Lied. For Lied handlet det ikke bare om å kaste en fremmed makt ut av landet, men om å bekjempe et nasjonalsosialistisk diktatur. Og forsvarspolitikken skulle bli et av de områdene Lied satte sitt aller sterkeste preg på.
Tore Lis lesverdige biografi om Finn Lied beskriver avgjørende kapitler i norsk etterkrigshistorie.
Handlingens mann
