DebattKulturkrig

Å bære ved til kultur­krig­bålet

Ronny Kjelsberg (Medlem i Rødt)

Bjørgulv Braanen avlegger en Facebook-diskusjon med undertegnede en visitt i Klassekampen 28. februar. Denne diskusjonen handlet om hvorvidt det er smart av aktører på venstresiden å kaste seg på klassiske kulturkrigssaker som den mye omtalte Leiv Eiriksson-debatten. (Jeg mente nei.) Braanen skriver at «dette er jo betydningsfulle saker». Jeg mener tvert imot at det overveldende flertall av kulturkrigssaker er ubetydeligheter som blåses opp til fem hønsegårder og/eller er saker som presenteres på til dels svært feilaktige premisser. Så er jeg enig i at «vi bør derimot påse at debattene er saklige, med respekt for kunnskap». Utfordringen er at slike kulturkriger i all hovedsak foregår i hyperpolemisk form og gjerne iblandet litt latterliggjøring av folk med fagkunnskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Rødt

Tar ikke Rødt vold på alvor?

Det er ekkelt å se så utrolig mange slå ring om Mímir Kristjánsson etter den type oppførsel han har vist hele Norge at han er i stand til. Han er folkevalgt på Stortinget, og en innbygger har håpet og trodd at Mimir vil gjøre en forskjell for de fattigste. Når folk opplever at forskjellen mellom normale folk og politikere vokser, vokser også desperasjonen, det er ikke rart Kristjánsson har fått spørsmål. At han har svart på det i fylla er heller ikke rart, men det kan ikke unnskyldes. Kristjánsson har ikke dritt seg ut, men truet en person med vold. Han har i sinne sendt gjentagende truende meldinger til et medlem av samfunnet, en som er langt unna både storting og makt. Trusler om vold oppfattes ulikt fra person til person, men mange av oss syns dette er skummelt, og det vekker traumer. Dette er det mange mennesker som minimerer når de hegner om han.

Linn Iren Ludvigsen Oland
Økonomi

På feil klode

Det er underlig å oppleve at Norges Bank synes å tro at om de hever rentene så vil den globale oljeprisen synke slik at prisstigningen i Norge blir mindre. Banken og jeg har forskjellig opplevelse av hva som skjer når de hever rentene fordi prisene stiger. Da stiger prisene enda mer og banken må igjen heve rentene for å motvirke den prisstigningen de selv er årsak til. Jeg finner fornuft i kloke hoder som sier at ­økonomi ikke egentlig er noen ­vitenskap. Bare forskjellige sett av dogmer og teorier. Felles har de en kultur for å se ut som om de vet hva de snakker om, og at det de vil gjøre er helt nødvendig.

Lars Erik Jaatun
Statens kunstnarstipend

Nytt svar til Jordal

I svar på mitt debattinnlegg ber Ingerid Jordal meg offentleggjere grunngjevinga for stipendkomiteen si innstilling til Statens kunstnarstipend. Det kan høyrest rimeleg ut, men byggjer på ei misforståing av korleis ordninga fungerer. Billedkunstnernes stipendkomité vurderer søknadene fagleg og sjølvstendig, etter retningslinjer fastsett av staten, og sender innstillingar vidare til utvalet til Statens kunstnarstipend som formelt tildeler stipenda. Norske Billedkunstnere (NBK) er sekretariat og skal sørgje for at alle søknader blir behandla likt, slik at det er faglege vurderingar i komiteen som ligg til grunn for innstillingane – ikkje «kameraderi», slik Jordal hevda i sitt første innlegg. Jordals alvorlege og ugrunna påstandar er no reduserte til eit krav om innsyn. Men NBK har ikkje høve til å offentleggjere innstillinga. Ønskjer Jordal innsyn, må ho rette førespurnaden til Statens kunstnarstipend. Jordal skriv at ho har fryst medlemskapet sitt i NBK fordi ho ikkje kan «sponsa stipend til andre», og viser til eigne utgifter til straum, mat og SFO.

Geir Egil Bergjord