DebattKulturkrig

Å bære ved til kultur­krig­bålet

Ronny Kjelsberg (Medlem i Rødt)

Bjørgulv Braanen avlegger en Facebook-diskusjon med undertegnede en visitt i Klassekampen 28. februar. Denne diskusjonen handlet om hvorvidt det er smart av aktører på venstresiden å kaste seg på klassiske kulturkrigssaker som den mye omtalte Leiv Eiriksson-debatten. (Jeg mente nei.) Braanen skriver at «dette er jo betydningsfulle saker». Jeg mener tvert imot at det overveldende flertall av kulturkrigssaker er ubetydeligheter som blåses opp til fem hønsegårder og/eller er saker som presenteres på til dels svært feilaktige premisser. Så er jeg enig i at «vi bør derimot påse at debattene er saklige, med respekt for kunnskap». Utfordringen er at slike kulturkriger i all hovedsak foregår i hyperpolemisk form og gjerne iblandet litt latterliggjøring av folk med fagkunnskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kjernekraft

Drømmen om kjerne­kraft, femten år etter Fukushima

Da Norsk Nukleær Dekommisjonering forhandlet kjøp av tomten til Norske Skog 27. februar, sa ordfører Fredrik Holm til Dagsrevyen: Nå blir det flere arbeidsplasser i Halden. Det føltes som et déjà vu. Dette skjedde også i Fukushima, min hjemby, som fikk kjernekraftanlegg for 60 år siden. Fukushima er en vakker by, med vulkaner, innsjøer og fine strender. Mange levde av fiske, jordbruk og skogbruk. Det var lite industri og mangel på arbeidsplasser.

Mika Mayumi
Språk

Fornors­kings­po­litikk

Bjørn Ivar Fyksen etterlyser i ein kommentar 7. mars fornorsking. Eg må seia eg er langt på veg einig. Det er lett å bli lei av all den engelskpåverka ordlegginga for tida. Men eg stussar òg litt. Er det ikkje ironisk at fornorskaren Fyksen skriv innlegget sitt på eit språk som i grunnen er dansk, men som opp gjennom åra har fått ein norsk let? Som vi alle lærer i norskfaget på skolen, er jo opphavet til det vi kallar norsk bokmål den norske uttala av dansk i byane på slutten av 1800-talet. Norske ord og i nokon mon norsk grammatikk vart lagt oppå den norske uttala av dansken, og dette vart av mange oppfatta som norsk i like stor grad som dei nederva norske dialektane. Kjem ein ikkje like langt når ein lånar ord og grammatikk frå eit germansk språk – engelsk – til språket som er ord og grammatikk frå norsk lagt oppå skroget til det germanske språket dansk. Særnorske språkdrag, der norsken altså skil seg frå nabospråka, er på vikande front.

Anton Bremseth
Kommunisme

Din tanke er fri

Børre Werner (9. mars) er forskrekket over at åtte prosent av nordmenn støtter Rødt, et kommunistisk parti. Videre setter han spørsmålstegn ved den norske fellesskolens påstått manglende undervisning om Stalins terror og kommunismens mange ofre. Selv er jeg spørrende til Werners kjennskap til skolen, kommunismen og partiet Rødt. At historieundervisningen i skolen ikke tar for seg Stalins terror, er direkte feil. Det samme gjelder de mange titalls millionene som døde under Mao Zedong. Dette er temaer som blir dekket gjentatte ganger, både på ungdomsskolen og på videregående.

Fredrik Hoff Saltvik