DebattKulturkrig

Å bære ved til kultur­krig­bålet

Bjørgulv Braanen avlegger en Facebook-diskusjon med undertegnede en visitt i Klassekampen 28. februar. Denne diskusjonen handlet om hvorvidt det er smart av aktører på venstresiden å kaste seg på klassiske kulturkrigssaker som den mye omtalte Leiv Eiriksson-debatten. (Jeg mente nei.) Braanen skriver at «dette er jo betydningsfulle saker». Jeg mener tvert imot at det overveldende flertall av kulturkrigssaker er ubetydeligheter som blåses opp til fem hønsegårder og/eller er saker som presenteres på til dels svært feilaktige premisser. Så er jeg enig i at «vi bør derimot påse at debattene er saklige, med respekt for kunnskap». Utfordringen er at slike kulturkriger i all hovedsak foregår i hyperpolemisk form og gjerne iblandet litt latterliggjøring av folk med fagkunnskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Skolegudstjenester

La kirken være hva kirken er, skolen hva skolen er

Prest Einar Gelius viser blant annet i Klassekampen 15. desember til Grunnlovens paragraf 2 om vår kristne og humanistiske arv som forsvar for skolegudstjenester. Så enkelt er det ikke. Utfordringen fra loven ligger i at mens kristendommen ser verdiene sine som gudegitte, betraktes de i humanismen som menneskeskapte. Loven krever balanse mellom de to verdisynene, men skolegudstjenester skaper slagside for det ene. Paragraf 2 har skapt behov for et livssynsåpent samfunn hvor ulike livssyn ivaretas. Det er den kulturarv vårt samfunn bør videreføre.

Trafikk

Store byers trafikk­pro­blemer

Trafikkproblemene i Norges største byer vokser år for år. Køene blir lengre, lufta blir dårligere, og kollektivsystemene presses til bristepunktet. Likevel forventes det at kommuner og fylker skal bære hovedansvaret for å løse utfordringene. Det holder ikke lenger. Det er urealistisk, og det er uansvarlig. Storbyenes trafikkutfordringer er ikke lokale bagateller.

Religion

Å være åpen

Jeg leser og leser og kan ikke annet enn å tenke at det det handler om er å være åpen. Majoritet minoritet; ingen av oss har valgt. Men vi kan velge å skape fellesskap istedenfor å holde på å snakke om utenforskap. Vi må tåle å være annerledes. Annerledeshet finnes overalt og i oss alle. Samtidig finnes likhetene.