Akkurat nå

Vinklubben

Amøbe

For å bøte på manglende dannelse i hverdagen og i livet generelt, noe jeg skylder på foreldra mine for som plasserte meg foran Fox kids og Cartoon network i stedet for å gi meg aviser og sjakkbrett, blei jeg med i en vinklubb. Alkohol løser som kjent de fleste barndomstraumer, og da kan jeg attpåtil være den irriterende snobben fra storbyen på en helt ny måte når jeg er på besøk hjemme for å spise norsk taco og se på «Skal vi danse».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Minister på buss

Jeg begynner å bli ganske overbevist om at det er en klar sammenheng mellom hvor ujålete politikere er og hvor små økonomiske forskjeller det er i et land. La meg forklare. Teorien er at jo mer superstjernekultur det er, jo mer ekstrem er forskjellen mellom fattige og rike i det landet. Litt for enkelt? Det er sikkert noen forskere som river seg i håret nå. Jeg tror likevel jeg er inne på noe. Det er ikke bare Trump som liker å ha et dramatisk show rundt seg når han fraktes fra A til B. Har du noen gang sett afrikanske statsledere på motorveien? Indias president Narendra Modi? Putin? Eller kronprinsen i Saudi-Arabia? De elsker å bli eskortert. Og de elsker at folk ser dem, et sikkerhetsmessig paradoks.

Jojozhina

The thing is beef, the thing is pea soup

He blows the whistle! He blows the whistle! England has beaten Norway 2–1 at football! We are the best in the world! We are the best in the world! We have beaten Norway 2–1 at football! It’s completely unbelievable! It’s completely unbelievable! Norway, homeland of giants! Thor Heyerdahl! Roald Amundsen! Fridtjof Nansen! Sir Magnus Carlsen! Sir Einar Gerhardsen! Henrik Ibsen! Lady Mette-Marit! We have beaten them all!.

björge_96

VM-sorg

Ja, så var VM brått ferdig, rett ved målstreken. Det var truleg litt som følgje av alkohol, men tårane fann fram til auga mine idet eg forstod at minutta kampen fekk lov å ta, var omme. Eg er blant dei som elles ikkje er så fotballinteresserte, som kjente pulsen i halsen under kvar kamp Noreg spelte. Eg var blant dei som heldt seg for gode til å gje seg uironisk hen til roing, og som syntest det at alle plutseleg gjekk i fotball-t-skjorter var litt vel mykje. Men no! No som det er ferdig, saknar eg det så mykje! Eg kjenner ei tomheit og sorg over at alt det raude og eit tidvis «ro!» gjennom gatene er borte. Som så mange andre kjenner eg òg på eit sinne over at England vann kampen på laurdag. Så utruleg urettferdig. Rett nok hugsar eg ikkje alle detaljane av kampen sjølv – altså eg var ikkje heilt ute, men akkurat det med vaieren og knuffinga før opphevinga av målet var litt nytt for meg dagen etter.

Smørbukken