DebattChatgpt

En robot herjer på internett

Hilde Heggstad (Dataingeniør)

Dagens konspirasjonsteorier viser at internett ikke er stedet for å innta informasjon ukritisk. Dette blir spesielt problematisk når roboter uten menneskelig virkelighetsforståelse eller moral bruker internett til å lære seg hvordan verden fungerer. Slipper du en robot løs på Twitter, kan det ta den fem minutter å bli en høyreekstrem mann i ufrivillig sølibat. For å unngå dette blir AI-roboter manuelt moderert av mennesker, slik at de ikke fremmer hatefulle budskap, men i stedet fremstår som høflige og ydmyke. Vanskeligere blir det når robotene må lære seg hvilken informasjon som regnes som pålitelig og relevant. Et skrekkeksempel var da OpenAIs chatbot ChatGPT ble bedt om å ramse opp norske helter. Roboten søkte etter norske personer som var godt representert på nettet og ga ut en liste som inneholdt Anders Behring Breivik.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skole

Pisa og pandemi­ge­ne­ra­sjonen

Hadde den langvarige stenginga av skoler under pandemien ingen innvirkning på hva de berørte årskullene lærte? Jeg synes det er underlig at ingen stiller det spørsmålet i de mange artiklene om dårlige resultater i både leseferdigheter og andre fag. Har både eksperter og journalister alle glemt at skolene var mer eller mindre stengt i en lang periode? Hvorfor bruker vi store summer på dyre skolebygg hvis barna lærer like godt hver for seg hjemme?.

Helge G. Galtrud
Hjemmekontor

Vi lager ikke barn over e-post

De siste ukene har det vært oppmerksomhet rundt at store banker som DNB og Nordea ønsker å stramme inn på bruken av hjemmekontor. De skal nå gå fra å ha mulighet til å ta to dager i uka til å nå måtte spørre sjefen hver gang. Dette gjør de mot de ansattes vilje, fordi de vil og de kan. Forskning tilsier at det er optimalt med rundt to-tre dager hjemmekontor for produktivitet, som var praksis, fordi det også ivaretar det spontane samarbeidet og kompetanseutveksling. IMF er enig. Det gjør det lettere å beholde de ansatte også. Så hvis det ikke er produktivitet og de ansatte det handler om, kan man bare spekulere om det handler om behov for kontroll eller at man må berettige egen eksistens som sjef som gjør at disse bankene strammer inn.

Espen Emil Thygesen
Lesning

Lesekrisen begynte lenge før skjermen

De nye Pisa-tallene er svært alvorlige. 34 prosent av norske tiendeklassinger i 2025 ble klassifisert som lavtpresterende i lesing. Sammenlignet med 2022 har prestasjonene falt i matematikk, lesing og naturfag. Resultatene er blitt omtalt som «katastrofale». Lars Olav Hustad advarer i Aftenposten mot å gjøre skjermen til enda en enkel syndebukk. Jeg mener også at problemet ligger dypere. Skjermen er en kraftig akselerator, men neppe opphavet.

Zeshan Ullah Qureshi