DebattChatgpt

En robot herjer på internett

Dagens konspirasjonsteorier viser at internett ikke er stedet for å innta informasjon ukritisk. Dette blir spesielt problematisk når roboter uten menneskelig virkelighetsforståelse eller moral bruker internett til å lære seg hvordan verden fungerer. Slipper du en robot løs på Twitter, kan det ta den fem minutter å bli en høyreekstrem mann i ufrivillig sølibat. For å unngå dette blir AI-roboter manuelt moderert av mennesker, slik at de ikke fremmer hatefulle budskap, men i stedet fremstår som høflige og ydmyke. Vanskeligere blir det når robotene må lære seg hvilken informasjon som regnes som pålitelig og relevant. Et skrekkeksempel var da OpenAIs chatbot ChatGPT ble bedt om å ramse opp norske helter. Roboten søkte etter norske personer som var godt representert på nettet og ga ut en liste som inneholdt Anders Behring Breivik.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.