Det er for mye skjerm, hjemme, jeg blir ko-ko, av meg selv og de andre. Ja, jeg vet, litt seint til festen, men nå tror jeg kanskje at jeg også er der, sammen med resten av hylekoret.
Allerede abonnent? Logg inn
Det finnes to typer mennesker i verden: De som deler mennesker inn i to typer, og de som ikke gjør det. Om vi for argumentets skyld sier at både du og jeg, kjære leser, tilhører gruppe en, så finnes det to typer mennesker i verden: De som føler mest på sorgen over at noe er forbi, og de som gleder seg over det de hadde. Ta starten på september, som eksempel. Det er kort tid siden vi hadde varme, solfylte augustdager og kvelder. Dager da temperaturen fortsatt var lun, og bladene på trærne holdt krampaktig på grønnfargen, en stakket stund til. Dager med drøsete samtaler med venner eller familie over noen glass, med grillmat og livemusikk i bakgårder. Men det var da.
AstronautenJeg har en kollega som er syk. Det er kanskje ikke så eksepsjonelt, tenker du. Og det har du for så vidt rett i. Men denne kollegaen har et legendarisk immunsystem, og har nesten aldri vært borte fra jobb på grunn av sykdom. De lærde strides, men det er etter sigende snakk om under fem totale sykefraværsdager i løpet av noen og tjue år i arbeidslivet. Som en person med immunsystem på linje med en karakter i en viktoriansk roman er dette svært fremmed for meg.
AstronautenDet er mange måter å leve på, som det er vanskelig å leve seg inn i. Jeg synes for eksempel det er vanskelig å se for meg hvordan livet er blant Yanomami-folket i Amazonas. Du vet, de kong Harald dro på en hemmelig reise til i 2013. Men om jeg virkelig, virkelig ville vite hvordan det er å leve som en Yanomami kunne jeg jo teoretisk sett dra dit og finne ut. Det samme gjelder ikke det å være munk i middelalderens Europa. Det må ha vært et ganske spesielt liv. Som munk er man underlagt et strengt hierarki og svært strenge leveregler.
Astronauten