DebattEnergikommisjonen

Til hvilken (strøm)pris?

Anders Skonhoft skriver betimelig om konsekvensene for naturen av en storstilt videre kraftutbygging. Men det stopper ikke her; det er like mye tilgangen på mer energi (fra alle kilder) som skaper problemer. Om klimautslippene skulle gå ned og energiforbruket opp – slik kommisjonen ser for seg – står vi overfor et problem vi bare aner konturene av: en fysisk eskalering av produksjonen . Verdifulle og begrensede naturressurser omsettes til avfall og miljøskadelige utslipp; kildene tømmes, og slukene tettes. Framtidskostnadene øker; veksten undergraver seg selv. Miljø- og klimaproblemene – hvor alvorlige de enn er – strekker seg langt ut over følgene for oss mennesker og «våre barnebarn». Konsekvensene rammer alt liv og forutsetningene for liv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Klima

Hva klimarea­lis­tene mener

Forsker Frans-Jan Parmentier forsøker i et langt innlegg i Klassekampen å koble såkalte klima­fornektere til høyrepopulisme. Da begår han en vanlig feil, som han også gjør i sine resonnementer. Her er hva vi klimarealister mener. 1) Klimaendringene er reelle og benektes ikke. Men hvor kraftige og hvor langvarige de er, er det ingen som vet. Uansett er det liten grunn til å kalle det for en klimakrise. 2) Det er ikke bevist ved ekte forsøk at klimaendringene skyldes utslipp av gasser. Klimaet er «et kaotisk system» (sitat IPCC) og lar seg ikke modellere.

Tros- og livssynssamfunnn

Stats­støt­te uten gråsoner

Gyrid Gunnes skriver klokt om statsstøtte til tros- og livssynssamfunn 13. august. Primært er jeg imot all form for statlig støtte til livssynssamfunn, sekundært følger jeg Gunnes’ tankegang. Jeg har også alltid ment at man må skille mellom hva det er «lov» å tro på og praktisere, og hva som skal få støtte av staten. Når det gjelder det første, setter jeg religions- og livssynsfriheten svært høyt. Men staten skal ikke være forpliktet til å støtte hva som helst, for å si det litt grovt – der må det finnes noen kriterier som samsvarer med samfunnets generelle og allment aksepterte verdier.

Utdanning

På tide å fase ut påbygg

Rekordmange unge søker yrkesfag – 55 prosent av søkerne til Vg1 har i år et yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske. Men midt i begeistringen over søkertallene snakker vi for lite om et mer ubehagelig spørsmål: Hvorfor har vi organisert yrkesopplæringen slik at en stor del av elevene tilbys en ordinær utgang før de blir fagarbeidere? Rundt 25 prosent av elevene på yrkesfaglig Vg2 går direkte til påbygg. I helse- og oppvekstfag gjaldt det sist skoleår hele 49 prosent. Påbygg er med andre ord ikke en liten sikkerhetsventil for noen få som har valgt feil. Det er blitt en hovedvei gjennom videregående opplæring for svært mange elever. Elevene gjør ikke noe galt. For den enkelte kan det være helt rasjonelt å velge påbygg.