DebattJødeforfølgelsen

Torstein Høverstad og ‘jødesaken’

Gudrun Høverstad, Torgeir Høverstad og Torstein Bugge Høverstad

Fredag 27. januar hadde både Klassekampen og Morgenbladet hvert sitt flersidige oppslag, igjen, om en stygg sak om norsk behandling av jøder før, under og etter krigen. Ingeborg Solbrekken har skrevet en bok om den jødiske familien Salomons kjøp i 1939 av en odelsgård i Vang i Valdres, om mottakelsen i bygda, om den lokale sparebankens befatning med konfiskeringen av familiens eiendom, og om både dens og bygdas uvilje mot å vedstå seg dette senere. I begge avisenes intervjuer med forfatteren siterer hun fra et leserbrev fra vår farfar, Torstein Høverstad. Der uttrykker han sterk uvilje mot familiens kjøp av gården: «I juni 1939 advarer han i lokalavisa om at bygda ville bli skadet om «jødeslekten Salomon» fikk slå seg ned her». I Klassekampen er han også omtalt som lokal «åndshøvding», i anførselstegn.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Metoo

Om å snakke sammen

Runar Døving og Elin Ørjaseter gjør en god jobb i Klassekampen 16. april ved å starte en debatt om Nils Rune Langelands sak. De beskriver en type straff på livstid. Det fastslås at «han var en klassisk ubehagelig metoo-mann» som var «en belastning for et helt arbeidsmiljø». Hvordan var det mulig at han kunne bli en belastning for et helt arbeidsmiljø? Jeg mener det er feil å henvise til «metoo»-aksjonen, som selv er dypt problematisk. En analogi: faren min fortalte at på den første turen til Tirich Mir i Himalaya ansatte de en gruppe sherpaer, og da kom en av dem til ham og forklarte at de hadde en problematisk kollega: «Han stjeler ting, greier ikke å la være. Men bare si ifra om noe forsvinner, så skal vi skaffe det tilbake. Men han og familien trenger jobben like mye som oss!». Og slik ble det.

Ragnar Næss
Ukraina

Litt proxy likevel

Ole Øyvind Sand Holth sin kommentar i Klassekampen 10. april vakte reaksjoner: «Var det en stedfortrederkrig likevel?». Jeg var enig med Mari Skurdal da hun rett etter Russlands angrep på Ukraina skrev at la oss vente med debatten om USAs motiver og konsentrere oss om å støtte Ukraina. Da var jeg også for å sende våpen til Ukraina. Hele tida har jeg vært motstander av Russlands angrepskrig. Men hvordan få stoppa krigen, hvordan få fred? Jeg begynte å lure om det var sant at USA blokkerte for fred.

Erik Ness
Boligpolitikk

Kan de ikke bare kjøpe en større bolig?

Det er åpenbart at byråd for byutvikling, James Stove Lorentzen (H), lider av Marie Antoinette-syndromet. Men han oppfatter tydeligvis ikke poenget i sitt svar i Klassekampen 14. april, så la meg forklare. I henhold til myten forsto ikke den østerrikske prinsessen Marie Antoinette, som ble dronning av Frankrike, at når man ikke hadde brød, så kunne man ikke stille sulten med kaker. Det var ikke et reelt valg for de fattige i Paris. Overført til boligmarkedet i Oslo: Det er ikke alle som har mulighet til å kjøpe en større leilighet selv om de har behov for det. Den ansvarlige for boligbyggingen i Vestkant-byrådet tror at folk flest velger små boliger ut fra behov.

Odd E. Rambøl