DebattJødeforfølgelsen

Torstein Høverstad og ‘jødesaken’

Fredag 27. januar hadde både Klassekampen og Morgenbladet hvert sitt flersidige oppslag, igjen, om en stygg sak om norsk behandling av jøder før, under og etter krigen. Ingeborg Solbrekken har skrevet en bok om den jødiske familien Salomons kjøp i 1939 av en odelsgård i Vang i Valdres, om mottakelsen i bygda, om den lokale sparebankens befatning med konfiskeringen av familiens eiendom, og om både dens og bygdas uvilje mot å vedstå seg dette senere. I begge avisenes intervjuer med forfatteren siterer hun fra et leserbrev fra vår farfar, Torstein Høverstad. Der uttrykker han sterk uvilje mot familiens kjøp av gården: «I juni 1939 advarer han i lokalavisa om at bygda ville bli skadet om «jødeslekten Salomon» fikk slå seg ned her». I Klassekampen er han også omtalt som lokal «åndshøvding», i anførselstegn.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Pensjon

Nei til heving av særal­ders­grensen!

Særaldersgrensen til en tredjedel av offentlige ansatte har de siste årene vært under harde angrep. Først rasert av Solberg-regjeringen i 2021, og nå av regjeringa som ønsker å heve særaldersgrensene. Personer som har sær­aldersgrenser, har det enten på grunn av at de utfører arbeid som har særlig stor fysisk og psykisk belastning, eller at det kreves særlige fysiske og psykiske egenskaper for å utføre arbeidet. Regjeringen ønsker å levealdersjustere særaldersgrensene med et år for hvert tiende år, eller for å være presis fire år de første ti årene, og deretter et år for hvert tiende år. Dette vil svekke ordningen ytterligere og sørge for at færre vil kunne benytte seg av den i fremtiden. Dette skjer til tross for at mange allerede ikke når opp til dagens særaldersgrenser – fordi de blir uføre før den tid. Renholderne er et godt eksempel på dette. De har i dag en særaldersgrense på 65 år med mulighet til å gå av når de er 62 år.

Ideologi

Sjekk først?

Stig Frøland (7. mai) mener det mangler vitenskapelig dokumentasjon for at mangfold i forskningsmiljøer gir høyere forskningskvalitet. Har han i det hele tatt forsøkt et enkelt litteratursøk? Ett eksempel: Den omfattende studien «The Preeminence of Ethnic Diversity in Scientific Collaboration» fra 2018 analyserte over 9 millioner artikler og fant at «diversity was positively correlated with impact». Frøland stiller også spørsmål ved min påstand om at amerikansk høyreside i økende grad har forlatt vitenskapelige tenkemåter. Allerede i 2012 viste Gordon Gauchat at konservative amerikaneres tillit til forskning har falt jevnt siden 1970-tallet – lenge før dagens kulturkrig. Uenighet om blant annet evolusjon og klima (sistnevnte dokumentert blant annet av Oreskes og Conway) har hatt ideologiske og økonomiske årsaker. Vitenskap krever at grunnleggende metoder og prinsipper følges. USAs høyreside gjør ikke det.

Fagorganisering

LO, Creo og politikken

Thomas Dalby skriver (Klassekampen 10. mai) at han skulle ønske at Creo ikke tar standpunkt i politiske spørsmål. Det mener jeg vil være å ikke oppfylle vårt mandat i norsk og internasjonalt arbeids- og kulturliv. Både i Creo og i LO blir alle standpunkter vedtatt i demokratiske organer. Hos LO bestemmer LO-forbundene hva LO skal mene og engasjere seg i. Det betyr at når LO tar stilling i valgkamp eller til enkeltspørsmål, er det et uttrykk for flertallet i hele organisasjonen. Vi i Creo har ved flere anledninger markert oss gjennom egne politiske uttalelser. Blant Creos viktigste krav ved LOs kongress nylig var at minst én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur.