DebattEnergi

Kjernekraft – en ny hjørnestein?

Martin Hjelmeland (Doktorgrad i produksjonsplanlegging for vannkraft fra NTNU), Vala Maria Valsdottir (Master i kjernefysikk fra UiO) og Jonas Kristiansen Nødland (Førsteamanuensis ved NTNU)
SE TIL FINLAND: I landene rundt oss som har kjernekraft, er kun et lite mindretall av befolkningen negativ til det, skriver forfatteren. Her Olkiluoto 3-kraftverket i Finland. FOTO: Anniken C. MohrSE TIL FINLAND: I landene rundt oss som har kjernekraft, er kun et lite mindretall av befolkningen negativ til det, skriver forfatteren. Her Olkiluoto 3-kraftverket i Finland. FOTO: Anniken C. Mohr

Arbeiderpartiet, Høyre og Sp mener at vi skal videreutvikle oljenæringen slik at den på sikt gir nullutslipp. SV vil pumpe mindre olje, Venstre vil slutte å lete etter mer olje, mens MDG vil avvikle hele oljenæringen på 15 år. Bortsett fra MDG er det ingen svar på hvordan nullutslipp skal oppnås, og heller ingen gode svar på hva de 150.000 menneskene som jobber innenfor oljenæringen skal gjøre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Naturvern

Historisk rettssak for Førde­fjor­den

Det går et historisk sus gjennom Høyesterett når vi i dag møter for å stanse dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden. Vinner vi, blir det en av de største miljøseirene i norsk historie – ikke bare for Førdefjorden, men også for alle andre fjorder, elver og vann. Engebøfjellet reiser seg mektig opp over Førdefjorden og den vesle plassen Engebø. Det er ikke mange som vet det, men akkurat der Nordic Mining har sprengt plass til sitt gruveanlegg, er det funnet spor fra bronsealderen og steinalderen, opptil seks tusen år gamle. Blant funnene var små fiskesøkker av kleberstein med furer til feste av snøre eller nett. For folkene som bodde her, var fisket i fjorden selve livsgrunnlaget. Nå går det et transportbånd med stein der Engebøs grønne lier tidligere løp ned mot fjorden. Når steinen er knust og mineralene hentet ut, dumpes gruveavfallet i sjøen.

Truls Gulowsen, Sigrid Hoddevik Losnegård og 2 andre
Rødt

Hvor vil Rød Ungdom?

Rød Ungdom (RU) har vedtatt en «intern» uttalelse på sitt landsmøte med massiv kritikk av Rødt. Det er stor bekymring i RU for Rødts utvikling. Imidlertid erkjenner RU at Rødt har økt oppslutning. Sperregrensa er sprengt, Rødts medlemstall har eksplodert fra 1500 til 15.000 med økt oppslutning i arbeiderklassen og blant vanlige folk som sliter økonomisk. Nå viser galluptall 7–9 prosent. Hvordan ligger RU an? På skolevalget i 2025 fikk Rødt, det vil si RU, 2,7 prosent, noe som er historisk lavt. SV, det vil si Sosialistisk Ungdom, fikk over 10 prosent, Unge Høyre og særlig FrpU får rekordoppslutning.

Boye Ullmann
Statens kunstnerstipend

Tillit styrkes med faglighet

Sara Hegna Hammer setter ord på noe viktig i Klassekampen 24. april: Kunstfaglige vurderinger krever kunnskap og trening. Statens kunstnerstipend er til for å sikre et mangfoldig og nyskapende kunstliv, ikke for å speile publikums umiddelbare smak. Det er jeg helt enig i. Der jeg likevel skiller lag med Hammer, er i konklusjonen. Når hun foreslår at det kan være et «billig, men effektivt trekk» å invitere en litteraturprofessor eller en pensjonert teatersjef inn i komiteene, mener jeg at hun forskyver problemet. Komiteene består allerede av flere enn bare yrkesaktive kunstnere.

Trude Gomnæs Ugelstad