DebattEnergi

Kjernekraft – en ny hjørnestein?

Martin Hjelmeland (Doktorgrad i produksjonsplanlegging for vannkraft fra NTNU), Vala Maria Valsdottir (Master i kjernefysikk fra UiO) og Jonas Kristiansen Nødland (Førsteamanuensis ved NTNU)
SE TIL FINLAND: I landene rundt oss som har kjernekraft, er kun et lite mindretall av befolkningen negativ til det, skriver forfatteren. Her Olkiluoto 3-kraftverket i Finland. FOTO: Anniken C. MohrSE TIL FINLAND: I landene rundt oss som har kjernekraft, er kun et lite mindretall av befolkningen negativ til det, skriver forfatteren. Her Olkiluoto 3-kraftverket i Finland. FOTO: Anniken C. Mohr

Arbeiderpartiet, Høyre og Sp mener at vi skal videreutvikle oljenæringen slik at den på sikt gir nullutslipp. SV vil pumpe mindre olje, Venstre vil slutte å lete etter mer olje, mens MDG vil avvikle hele oljenæringen på 15 år. Bortsett fra MDG er det ingen svar på hvordan nullutslipp skal oppnås, og heller ingen gode svar på hva de 150.000 menneskene som jobber innenfor oljenæringen skal gjøre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Nationaltheatret

Både her og der

I et innlegg i Klassekampen 24. oktober ber «Nationaltheatrets venner» (Reidar Gjærum) om at Stortinget avviser å utrede forslaget – lagt frem av gruppen «Ny framtid for Nationaltheatret» – om et påbygg til bygningen. Det skremmes med at en slik utredning vil «ta måneder, kanskje år», og utsette nødvendig reparasjon. Det er usaklig. Arbeidet med å skaffe midlertidige lokaler for drift, for eksempel på Tøyen, og oppstart av oppussing, kan og bør startes opp umiddelbart. Det er mange tilgjengelige lokaler i byen. Men det vil være et tungt politisk ansvar å ha avvist et forslag – uten saklig begrunnelse – som påviser at teaterets behov, med fire scener under samme tak, kan imøtekommes ved å gjennomføre den utvidelsen med cirka 4000 kvadratmeter som byggets arkitekt Henrik Bull foreslo allerede for hundre år siden. Styrets og de ansattes ønske om en løsning på Tøyen har en forutsetning om at det midlertidige skal bli permanent, etter ferdig oppussing i sentrum.

Peter Butenschøn
Klima

Billig er ikke bedre

Jeg er ikke bekymret for at noen i middelklassen skal få et par kroner for mye, slik Mímir Kristjánsson later til å tro i Klassekampen 15. oktober. Det jeg er bekymret for, er to store samfunnsutfordringer: at andelen som lever i relativ fattigdom i Norge øker, samtidig som vi nordmenn har et av verdens største overforbruk. Hadde alle levd som oss, ville vi trengt 3,5 jordkloder. Rødts svar er å gjøre det billigere for alle å forbruke mer. Det løser ikke problemet med at noen har for lite, men gjør overforbruksproblemet større. Det er oppsiktsvekkende at Rødt later som ressursforbruk ikke har en kostnad.

Oda Indgaard
Fiskeripolitikk

Vi kan seile vår egen sjø

Norge er en liten stat, men en stor havnasjon. Gjennom havretten har vi suverene rettigheter til å forvalte ressursene i våre enorme havområder. Denne havmakten gir Norge både et stort ansvar og en sterk internasjonal posisjon. At Norge står utenfor EUs felles fiskeripolitikk, er derfor av grunnleggende betydning. Fiskeriforvaltningen er ikke en del av EØS-avtalen. Norge bestemmer selv hvordan fiskeressursene i norske farvann skal forvaltes, hvem som skal få delta i fisket, og hvordan de norske kvotene skal fordeles. Samtidig kan vi samarbeide med EU og andre kyststater om felles bestander. Forskjellen er avgjørende: Som selvstendig kyststat møter Norge EU ved forhandlingsbordet som en egen part. Et samarbeid krever enighet mellom Norge og EU.

Sofie Axelsen Osland og Arne Pedersen