DebattEldreomsorg

Omsorgsgapet

MENNESKENE: Situasjonen i helsevesenet smerter for alle, men mest kritisk er det for den sårbare, ofte gamle pasienten, skriver Aud Irene Svartvasmo. ILLUSTRASJONSFOTO: FRIDA HOLSTEN GULLESTADMENNESKENE: Situasjonen i helsevesenet smerter for alle, men mest kritisk er det for den sårbare, ofte gamle pasienten, skriver Aud Irene Svartvasmo. ILLUSTRASJONSFOTO: FRIDA HOLSTEN GULLESTAD

De siste ukers avsløringer av hvordan det står til med deler av helse- og omsorgstjenestene i Norge er opprørende. Som sykehusprest i mer enn 20 år har jeg levd tett på endringene som har skjedd innenfor helse og omsorg siden slutten av 90-tallet. Jeg har vært med siden vi snakket uten å rødme om at «uten kjærlighet dør mennesket», og om helhetlig omsorg. Til og med de varme hendene våget vi å snakke om. Sakte, men sikkert er grensene for hva som er et akseptabelt omsorgsnivå flyttet. Samtidig har medisinen gjort fremskritt som fører til at det knapt finnes grenser for hva som er mulig å få til. Gapet mellom det optimale og det realistiske, mellom forventninger og tilgjengelige ressurser, har utviklet seg til en diger, vidåpen krokodillekjeft.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Pisa

Lesekrisen angår oss alle

Ferske Pisa-tall ble fremlagt tirsdag 8. september: Norske elever presterer enda dårligere i sjokkundersøkelsen for fire år siden. Leseferdigheten deres svekkes år for år. Tallene er ikke abstrakte statistikker, vi kjenner alle barn bak disse tallene. «4 av 10 gutter kan ikke lese Ole Brumm for barn og unge», skriver en lektor i et innlegg. La det synke inn: En bok skrevet for de minste, er blitt uforståelig for fire av ti gutter i ungdomsskolealder.

Historie

Litt mer om mopeder og AfD

Øyvind Strømmen analyserer valgseieren til det tyske ytre høyre-partiet AfD i Klassekampen 9. september, illustrert med en illustrasjon av en Simson-moped. Som mange vet bruker høyreradikale partier nostalgi som et virkemiddel i sin retorikk, som kulturell identitet, regionale tradisjoner og lokale tradisjoner. AfD spiller på lengsel etter det tradisjonelle Tyskland, og ikke overraskende slår dette budskapet gjennom i Sachsen-Anhalt med sin store arbeidsledighet. Denne nostalgien er ytterligere spisset ved såkalt «ostalgie», nemlig livet og kulturen i tidligere DDR. Simson er i så måte ett av symbolene i denne «ostalgien», og skal signalisere frihet, uavhengighet og individualitet. I tidligere DDR var det svært vanskelig, for ikke å si umulig, å skaffe seg bil, og derfor var moped et vanlig framkomstmiddel. Svært mange tyskere kjørte derfor rundt på en østtysk Simson.

Historie

Kommentar til Bøckman

I si høgst interessante orientering om kinesisk historieskriving og tidsoppfatning 7. september, kjem Harald Bøckman på eitt punkt i skade for å villeie lesaren. Han refererer til ein påstått marxistisk tradisjon som deler verdshistoria inn i ulike stadium, frå «primitivt samfunn gjennom slavesamfunn, kapitalisme, sosialisme til kommunisme». Bøckmans «skjema» er truleg eit utslag av det falske Stalin-dogmet som seier at alle land må gjennomgå alle dei stadia Marx opererer med. Men Bøckman har gløymt den produksjonsmåten som Marx plasserer Kina (og Russland) i, den asiatiske, som består i ei (despotisk) statsform som historisk oppstod på grunnlag av felleseigedom til jord og andre produksjonsmiddel. Den økonomiske bakgrunnen var gjerne behovet for store felles løft, så som vassleidningar. Bøckman har for så vidt rett i at Hegel og Marx såg på det kinesiske systemet som stagnerande, men det gjorde dei ikkje utan grunn. Dette innebar ikkje at ingenting skjedde i landet, men at økonomisk utvikling og skifte av dynasti og så vidare.