DebattEldreomsorg

Omsorgsgapet

MENNESKENE: Situasjonen i helsevesenet smerter for alle, men mest kritisk er det for den sårbare, ofte gamle pasienten, skriver Aud Irene Svartvasmo. ILLUSTRASJONSFOTO: FRIDA HOLSTEN GULLESTADMENNESKENE: Situasjonen i helsevesenet smerter for alle, men mest kritisk er det for den sårbare, ofte gamle pasienten, skriver Aud Irene Svartvasmo. ILLUSTRASJONSFOTO: FRIDA HOLSTEN GULLESTAD

De siste ukers avsløringer av hvordan det står til med deler av helse- og omsorgstjenestene i Norge er opprørende. Som sykehusprest i mer enn 20 år har jeg levd tett på endringene som har skjedd innenfor helse og omsorg siden slutten av 90-tallet. Jeg har vært med siden vi snakket uten å rødme om at «uten kjærlighet dør mennesket», og om helhetlig omsorg. Til og med de varme hendene våget vi å snakke om. Sakte, men sikkert er grensene for hva som er et akseptabelt omsorgsnivå flyttet. Samtidig har medisinen gjort fremskritt som fører til at det knapt finnes grenser for hva som er mulig å få til. Gapet mellom det optimale og det realistiske, mellom forventninger og tilgjengelige ressurser, har utviklet seg til en diger, vidåpen krokodillekjeft.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.