Jeg har fått meg den vanen å lese, årlig, en Dickens-roman og en Dostojevskij-roman. Forestillingen jeg går med, er at jeg ved endt livsløp skal ha blitt eiendommelig beriket av denne repeterte lesningen av to forfattere jeg ble livsforbundet med fra jeg leste dem første gang på siste halvdel av 1980-tallet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
