Kronikk

Sexkjøp og samtykke

På årets 8. mars-markering burde fokuset være på de negative konsekvensene av sexkjøpsloven.

LA DEM DA: Vi støtter Straffelovrådets anbefaling om å avkriminalisere sexkjøp, skriver kronikkforfatterne - og det burde alle inkluderende feminister. Her fra fjorårets 8. mars-markering. Foto: Heiko Junge, NTBLA DEM DA: Vi støtter Straffelovrådets anbefaling om å avkriminalisere sexkjøp, skriver kronikkforfatterne - og det burde alle inkluderende feminister. Her fra fjorårets 8. mars-markering. Foto: Heiko Junge, NTB

Beate» er en fattig kvinne fra Øst-Europa som kom til Norge for å selge sex, via et nettverk som skaffet henne flybillettene, relevant informasjon om Norge, en leilighet og kunder. «Beate» føler seg relativt trygg på kundene som nettverket setter henne i kontakt med og er glad for at nettverket ikke er langt unna leiligheten det selges sex fra, om det skulle skje noe. Det betyr samtidig at hun må håndtere flere kunder for mindre utbytte, siden nettverket krever en god del av fortjenesten for dette nærværet og diskresjonen for politiet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Kunstig intel­ligens er et inef­fektivt redskap som bruker enorme mengder strøm på problemer vi allerede kunne løse.

Tre store rettssaker de siste årene har vist omfanget av sexin­du­strien i Norge. Hvorfor skriver ikke mediene mer om dem?

Alle snakker om guttene – men hva med jentene som faller utenfor?