Essay

Hvilken kanon?

Kunstens historie er ikke fortalt en gang for alle – heller ikke den eldre historien, skriver fem kuratorer ved Nasjonalmuseet.

Mai Britt Guleng, Vibeke ­Waallann Hansen, Wenche Volle, Eva Klerck Gange, Øystein Ustvedt
NIPS? Hvordan kan Steinar Gjessing beskrive en stor og gjennomarbeidet marmorskulptur av Menga Schjelderup-Ebbe som en «nipsfigur», spør artikkelforfatterne. Menga Schjelderup-Ebbe: «Papillon» (1894). Foto: Frode Larsen, Nasjonalmuseet.NIPS? Hvordan kan Steinar Gjessing beskrive en stor og gjennomarbeidet marmorskulptur av Menga Schjelderup-Ebbe som en «nipsfigur», spør artikkelforfatterne. Menga Schjelderup-Ebbe: «Papillon» (1894). Foto: Frode Larsen, Nasjonalmuseet.

Forestillingen om en tidløs og konstant kanon er en illusjon. Det har aldri eksistert kun én, men flere innbyrdes konkurrerende, og disse har stadig endret seg over tid. Nasjonalmuseet overtar derfor ikke passivt tidligere tiders ordningsprinsipper, men gjør egne valg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kommentar

Noe har gått i stykker – ikke bare i Sverige, men overalt. Den enkle for­kla­ringen er at David Bowie var limet som holdt verden sammen.

Film

I fjor vant regis­sø­rene Oscar. Nå trues de av israelske ministre for sin nye film.

Kulturtirsdag

I høst fullføres tv-versjonen av «Hundre års ensomhet». Da var det på høy tid å få lest Gabriel García Márquez’ latin­ame­ri­kanske roman­klas­siker.