Essay

Hvilken kanon?

Kunstens historie er ikke fortalt en gang for alle – heller ikke den eldre historien, skriver fem kuratorer ved Nasjonalmuseet.

Mai Britt Guleng, Vibeke ­Waallann Hansen, Wenche Volle, Eva Klerck Gange, Øystein Ustvedt
NIPS? Hvordan kan Steinar Gjessing beskrive en stor og gjennomarbeidet marmorskulptur av Menga Schjelderup-Ebbe som en «nipsfigur», spør artikkelforfatterne. Menga Schjelderup-Ebbe: «Papillon» (1894). Foto: Frode Larsen, Nasjonalmuseet.NIPS? Hvordan kan Steinar Gjessing beskrive en stor og gjennomarbeidet marmorskulptur av Menga Schjelderup-Ebbe som en «nipsfigur», spør artikkelforfatterne. Menga Schjelderup-Ebbe: «Papillon» (1894). Foto: Frode Larsen, Nasjonalmuseet.

Forestillingen om en tidløs og konstant kanon er en illusjon. Det har aldri eksistert kun én, men flere innbyrdes konkurrerende, og disse har stadig endret seg over tid. Nasjonalmuseet overtar derfor ikke passivt tidligere tiders ordningsprinsipper, men gjør egne valg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Bøker

For tre av fire betyr innleseren mye for hvilke lydbøker de velger. – Det har alt å si, sier lyd­boklyt­ter.

Over sofaen

I stua si kan hun betrakte Melgaard og Weidemann. Fra verandaen sin ser Unni Askeland alt.

Kulturuka

Kultur­krigen herjet på 1960-tallet også. Klimaks var utvilsomt saken om «Uten en tråd».