KonsertOpera

Sterk kost

Operaens oppsetning av Strauss og Hofmannsthals «Elektra» er både dristig og vellykket.

BRUTALT: Kvinne med øks – Gun-Brit Barkmin som Elektra i sin fars klær – og offer i vinduet i andre etasje. Uhyggelig og blodig. Foto: Erik BergBRUTALT: Kvinne med øks – Gun-Brit Barkmin som Elektra i sin fars klær – og offer i vinduet i andre etasje. Uhyggelig og blodig. Foto: Erik Berg

«Elektra»

Richard Strauss (komposisjon), Hugo von Hofmannsthal (libretto)

Petr Popelka (dir.), Ole Anders Tandberg (regi), Gun-Brit Barkmin (Elektra), Elisabeth Teige (Krysotemis), Ynge Søberg (Orestes)

Den Norske Opera & Ballett, 24. februar

Vold hører hverdagen til. Huset er dårlig vedlikeholdt. «Dysfunksjonell» kunne vært familiens mellomnavn. Datteren Elektra er besatt av at faren Agamemnon skal hevnes, han som moren Klytaimnestra og hennes nye kjæreste Aigistos drepte. Men til forskjell fra i Sofokles’ 2400 år gamle tragedie, har Hugo von Hofmannsthals gjendiktning fra 1903/09 utelatt detaljen om at Agamemnon ble drept som hevn for at han i sin tur drepte sin egen datter Ifigeneia. Og uten at Klytaimnestra hadde sin datters liv å hevne, blir drapet av Agamemnon nærmest for lystmord å regne i tolkningen til Hofmannsthal og komponist Richard Strauss.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.