Det korte islandske juleboksalget kan tære hardt på forfatternes og forleggernes nerver. Kampen om oppmerksomhet og omtale kan være hard, og plattformene, sett bort fra sosiale medier, er få. Det utgis kun to dagsaviser på Island (tallet var seks i min ungdom) og ofte bruker de egne journalister som kritikere. Så i sesongen kan man høyst få terningkast (i Island, stjerner) to steder, og må kanskje nøye seg med ett – eller ingen.
Er den islandske litterære offentlighet dominert av nepo babies?
Kulturen eter sine barn
