DebattUkraina-krigen

Rødt vil forsvare Norge

FAST LINJE: Ingen bør tvile på Rødts støtte til Ukrainas motstandskamp, skriver partileder Bjørnar Moxnes. Her inspiserer frivillige i Kharkiv skuddsikre vester i desember. Foto: Sergej Bobok, AFP/NTBFAST LINJE: Ingen bør tvile på Rødts støtte til Ukrainas motstandskamp, skriver partileder Bjørnar Moxnes. Her inspiserer frivillige i Kharkiv skuddsikre vester i desember. Foto: Sergej Bobok, AFP/NTB

Rødt har fra dag én fordømt Russlands folkerettsstridige angrep mot Ukraina, vi har støttet Ukrainas legitime forsvarskamp og norske leveranser av militært beskyttelses- og sambandsutstyr og gått inn for harde straffetiltak mot Putin-regimet og russiske oligarker. Rødt har faktisk gått lenger enn regjeringa når det gjelder å ramme russiske oligarkers interesser i Norge, og i støtten til det ukrainske initiativet for et internasjonalt spesialtribunal for å straffeforfølge Putin-regimet for krigen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Diplomati

Ikke gjør som mora di

Ikke stol på autoriteter som støtter krigføring. Ikke godta at unge mennesker må dø på slagmarken. Ikke lytt til politikere som rettferdiggjør våpenkappløp. Ikke tro at avskrekking er den eneste vei. Ikke hør på dem som snakker om en ytre fiende. Ikke steng ute livets tale som hvisker med lav stemme. Verden er mer.

Boligpolitikk

God artikkel!

Celine Brøndmos kommentar «Eierlinjas paradoks» (Fokus, 7. juli) er det beste jeg har lest i denne avisa på lang tid. Det skrives spalte opp og ned om boligpolitikk og beskatning der det diskuteres hva som er mest rettferdig. Det tause premisset er at dette er et innfløkt spørsmål for økonomer og skattejurister. I nasjonalregnskapet bokføres bolig som en investering. Men først med konjunkturomslaget og investeringstørken etter århundreskiftet, da kapital helt logisk tok den veien, våknet også den alminnelige boligeieren gradvis opp som investorer. De ideologiske motsetningene (paradoksene) som melder seg ved et sånt skifte, beskrives forbilledlig i Brøndmos artikkel − hinsides hva vi venter oss av økonomer ofte i skikkelsen av en «sjeføkonom». Så viser det seg at Brøndmo også er filosof, det er utvilsomt derfra ekstradimensjonen stammer.

Religion

De nye gudshusene

Den tradisjonelle religionen i Norge føles i dag like utdatert som å sende en faks med en brevdue. Et stort flertall av befolkning har ikke noe reelt forhold til kirken eller religiøse dogmer. Men hva gjør vi når de tradisjonelle gudshusene tømmes? Vi fyller konsertarenaer, stadioner og puber. Menneskets behov for tilhørighet, ritualer og noe større enn seg selv forsvinner ikke bare fordi vi slutter å tro på Gud. Vi flytter bare alteret. På vei til Karpe-konserten en regnfull torsdag så jeg tusenvis av mennesker gå mot Ekebergsletta.