Høsten 2008 intervjuet jeg Michel Houellebecq for Bokmagasinet, og stilte ham i den anledning et spørsmål som jeg fremdeles rødmer når jeg tenker på. Etter å ha pekt på hans formidable evner som samfunnsdiagnostiker, spurte jeg ham hvorfor han ikke samtidig foreslo noen løsninger. «Løsninger?» svarte han, så overrasket at han antakelig måtte legge sigaretten ned et øyeblikk. «Jeg er forfatter. Jobben min er å se, å peke på. Ikke å komme med løsninger.»
Striden om Michel Houellebecq viser hva som skjer når noen blir lyttet til i kraft av hvem de er – og ikke hva de sier.
En såkalt profet
