Kommentar

En såkalt profet

Striden om Michel Houellebecq viser hva som skjer når noen blir lyttet til i kraft av hvem de er – og ikke hva de sier.

ANMELDT: Michel Houellebecqs uttalelser går i alle retninger i intervjuet med filosofen Michel Onfray i siste utgave av det franske tidsskriftet Front Populaire, som utkom i november. Foto: Thibault Camus, AP/NTBANMELDT: Michel Houellebecqs uttalelser går i alle retninger i intervjuet med filosofen Michel Onfray i siste utgave av det franske tidsskriftet Front Populaire, som utkom i november. Foto: Thibault Camus, AP/NTB

Høsten 2008 intervjuet jeg Michel Houellebecq for Bokmagasinet, og stilte ham i den anledning et spørsmål som jeg fremdeles rødmer når jeg tenker på. Etter å ha pekt på hans formidable evner som samfunnsdiagnostiker, spurte jeg ham hvorfor han ikke samtidig foreslo noen løsninger. «Løsninger?» svarte han, så overrasket at han antakelig måtte legge sigaretten ned et øyeblikk. «Jeg er forfatter. Jobben min er å se, å peke på. Ikke å komme med løsninger.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Ett år etter samling og seier er den franske venstre­sida nå helt splittet.

Om da Mummi­trollet finner et pent sted i skogen – men dessverre oppdager at det bor noen der fra før.

«Alle» skal gi ut bok. Men noen må faktisk skrive dem.