DebattKronikk

Skolen som motvekt

Hvordan skal lærere kunne konkurrere mot gaming og Tiktok? Svaret er at det skal vi ikke. Skolen må gjenfinne sin selvtillit.

Lars Audun Bråten (Lektor og medieviter)
LANGLESNING: Elever i videregående skole makter ikke lenger å lese flere sider med tekst - og skolen klarer ikke å lære dem det. Her fra Sofienberg skole i 1933, der det fortsatt var papirboka som gjaldt. Foto: Oslo Byarkiv, Digitalt museumLANGLESNING: Elever i videregående skole makter ikke lenger å lese flere sider med tekst - og skolen klarer ikke å lære dem det. Her fra Sofienberg skole i 1933, der det fortsatt var papirboka som gjaldt. Foto: Oslo Byarkiv, Digitalt museum

Professorene Espen Ytreberg og Arne Johan Vetlesen ropte nylig i Morgenbladet og Klassekampen et varsko som landets lærere, skoleledere og utdanningsmyndigheter burde ta på alvor: Altfor mange norske studenter er i ferd med å miste evnen til å lese en hel bok, langt mindre lese avanserte og kompliserte tekster.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Strømpriser

Luksus­forbruk og normal­forbruk

Etter at strømkostnadene endelig kan bli regulert og redusert (fra oktober), får tiltakene kritikk for at de er miljøfiendtlige. Billigere strøm fører til høyere forbruk, er blitt den gjennomgående argumentasjonen. Ikke nødvendigvis. Hvor er det blitt av forslaget om å skille mellom «normalforbruk» og «overforbruk», slik det ble registrert for «lenge siden»? SV og Rødt har tidligere ymtet frampå om dette, men nå er det helt stille. I debatter kommer de raskt på defensiven. Løsningen ligger opp i dagen! En slik todeling vil ramme luksusforbruk som oppvarming av store garasjer, uanstendig store villaer og varmekabler i oppkjørselen. Normalforbruk kan settes til det som en nøktern enebolig bruker, så får de andre slite med høyere kostnader.

Johan-Ditlef Martens
Naturvern

Sp vil ødelegge vassdrags­vernet

Som utmeldt av Senterpartiet føler jeg ikke lenger noe ansvar for hva slags politikk partiet fører. Likevel er det bittert å se at partiet nå vil ødelegge det vi en gang fikk til: Verneplan for vassdrag. Det var en lang og møysommelig prosess bak denne verneplanen, og Senterpartiet var i høy grad delaktig for å få det til. Nå er partiet med på et forslag som fjerner dette vernet. Senterpartiet hadde en gang et slagord: Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre. Det er trist at partiet har glemt det.

Lars Velsand
Tyskland

Tysk flørting

Det nærmer seg altså riksvalg i Tyskland. Pussig nok, men kanskje ikke helt tilfeldig, har ett bestemt uttrykk dukket opp i noen kommentarer: At kristelig-demokatene bedriver flørting med Alternative für Deutschland (AfD), det høyreradikale partiet. Klassekampen av 10. februar beretter om bakgrunnen fra kristelig-demokratenes flørt med AfD: Forsøket på å skjerpe lovgivning i asylpolitikken. I NRK benyttet korrespondenten flørting som karakteristikk i rapporten fra Forbundsdagens debatt 31. januar. Og hun nøyde seg ikke med det, men la til for sikkerhets skyld at Friedrich Merz, altså kristelig-demokatens fremste mann, hadde begått et stunt (!). Jeg måtte da ty til hjelp fra ordbok. Ifølge Store norske ordbok betyr flørting taktikker som brukes for å vekke interesse hos en annen, for å oppnå romantikk eller sex. Et stunt betyr vel vanligvis et oppsiktsvekkende påfunn. Min påstand: Bruken av ordene flørting og stunt er i de nevnte sammenhenger ikke treffende.

Øystein Skar