Et nytt lovforslag kan sikre fast jobb for flere selvstendige budbilsjåfører. Statsrådduo Marte Mjøs Persen og Jon-Ivar Nygård håper det går veien.
Denne vinteren skal Stortinget avgjøre skjebnen til en rekke selvstendig næringsdrivende. Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) har lansert et helt nytt arbeidstakerbegrep som skal gjøre det tydeligere hvem som har rett på en ansettelse. Forslaget er spesielt relevant for budsektoren. Lørdag skrev Klassekampen at det er nesten dobbelt så mange enkeltpersonforetak her som i næringslivet for øvrig.
Forrige onsdag var forslaget på høring i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Nå skal partiene diskutere forslaget, før det behandles endelig 21. februar.
Hvis regjeringen får viljen sin, skal ikke lenger en arbeidstaker bare være «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». Nå blir en arbeidstaker «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen». Dessuten skal det være avgjørende om den selvstendige er løpende tilgjengelig for arbeid og får arbeidshverdagen styrt av oppdragsgiver. Det blir opp til oppdragsgiveren å bevise at personen ikke bør ansettes.
Forslaget kommer blant annet som en konsekvens av arbeidet til Fougner-utvalget, som ble satt i gang av Solberg-regjeringen i 2019.
Problemet har vokst
Klassekampen har intervjuet Persen og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård om det nye arbeidstakerbegrepet og konsekvensene det kan få for budbransjen.
– Er arbeidstakerbegrepet for vagt i dag, Persen?
– Også i dag ligger det en forventning om at en arbeidstaker skal være en arbeidstaker. Men hvis det ikke hadde vært problemer, hadde vi ikke gjort dette. Vi ser at omfanget av problemet blir større, sier Persen.
Lørdag skrev Klassekampen at allerede på 1980-tallet begynte budselskap å bytte ut ansatte med selvstendige bud, som gikk glipp av feriepenger, pensjonsopptjening og stillingsvern.
– Dette er ikke en helt ny problemstilling. Hvorfor har det ikke skjedd før?
– Det har skjedd et regjeringsskifte. Og Fougner-utvalget leverte sin rapport i fjor. Det vi gjør, er en direkte oppfølging av det, sier Persen.
Større enn plattformene
Nygård tror framveksten av enkeltpersonforetak i budbransjen har skjedd under radaren til politikerne. Han minner også om at bransjen har mer kriminalitet og sosial dumping nå enn for tjue år sida.
– Det som tidligere var et arbeidstakerbegrep som ga fleksibilitet på riktig måte, har nå ført til uheldige konsekvenser. Vi ser kontrakter inngått med selvstendige som gir så lav betaling at det ikke er mulig å drive lønnsomt, sier Nygård.
«Vi har fått sosiale forhold i sektoren som ikke er til å forsvare.»
— Jon-Ivar Nygård (Ap)
– Hvordan har egentlig en hel bransje fått utvikle seg og operere på tvers av idealene i den norske modellen?
– Dette er et globalt problem. I EU har de plattformdirektivarbeidet. Det vi foreslår, skiller seg fra det, blant annet fordi EUs direktiv er ment å avgrenses til plattformarbeidere som får oppdrag gjennom digitale apper. Vårt forslag vil gjelde for alle arbeidstakere uansett bransje, sier Persen.
Selv med den nye loven kan ikke Persen og Nygård love at bud som kun kjører for Bring og Postnord, nå skal ansettes. Men de tar utgangspunkt i at selskapene følger loven.
Vil ikke regulere for mye
Anna Molberg (H) i arbeids- og sosialkomiteen er enig i at det trengs en tydeliggjøring av hvem som er arbeidstaker, og hvem som er selvstendig næringsdrivende.
– Det er bra med tydeligere lovverk på arbeidstakerbegrepet, så vi får skilt mellom selvstendige og arbeidstakere. Men regjeringen foreslår også mye mer, som kan bidra til å skape mer forvirring, sier Molberg.
Hun viser blant annet til at regjeringen vil at det skal være opp til arbeidsgiver å bevise at noen skal klassifiseres som selvstendig. Molberg frykter at denne såkalte presumpsjonsregelen skal føre til flere saker havner i domstolene.
– Vi må ikke regulere så mye at de som ønsker å være selvstendige, blir tvunget til å ansettes mot sin vilje, sier hun.
– Hva er poenget med loven hvis hver enkelt kan velge om de vil være ansatt?
– Poenget er at vi får et klarere skille. Frivillige organisasjoner har for eksempel gitt beskjed om at de ikke ønsker å være arbeidsgivere for personer som gjør små oppdrag. Vi må ikke gjøre det for komplisert for dem, sier Molberg.
Høyre vil foreslå endringer i forslaget for å skjerme frivilligheten.
– Vi må ikke gjøre arbeidslivet mindre fleksibelt, sier Molberg.
Komitékollega Dagfinn Olsen (Frp) kan ikke kommentere forsaket ennå.
– Vi er helt i startfasen, vi må behandle det i gruppa før vi kommer med en innstilling, sier han.