DebattUkraina

Våpenstøtte, også fra Rødt

STØTT MOTSTANDSKAMPEN: De massive luftangrepene fra Russland har endret krigens karakter. Derfor bør vi også justere Rødt sin holdning, skriver forfatterne. Her fyrer en ukrainsk soldat av artilleri utenfor Bakhmut i november. Foto: Bulent Kilic, AFP/NTBSTØTT MOTSTANDSKAMPEN: De massive luftangrepene fra Russland har endret krigens karakter. Derfor bør vi også justere Rødt sin holdning, skriver forfatterne. Her fyrer en ukrainsk soldat av artilleri utenfor Bakhmut i november. Foto: Bulent Kilic, AFP/NTB

Russlands krig mot Ukraina har økt i brutalitet. Infrastruktur som vannforsyning og elektrisitet bombes systematisk, og sivilbefolkninga blir ramma hardt. Faren er stor for at mange sivile vil fryse i hjel i vinterkulda. Lidelsene er ufattelige i en kald vinter uten vann og strøm, i tillegg til død og skader fra bombing, artilleri og droner. Ukrainere slåss for sin nasjonale sjølråderett i en forsvarskrig som er rettferdig og legitimert av FN-pakta.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Ukraina

Ukrainas krig?

Halvor Fjermeros skriv i Klassekampen 21. mai at korrupsjon i Kyiv har blitt ‘hett stoff’. Korrupsjon har vore ‘heitt stoff’ i Ukraina heile tida etter 1991. Året 2014 markerer ein milepæl i kampen mot korrupsjon, da Ukraina fekk sitt viktigaste statlege antikorrupsjonsorgan. I fjor vart forsøk på å svekke antikorrupsjonsarbeidet slått tilbake blant anna ved hjelp av protestar i fleire ukrainske byar. Antikorrupsjonsarbeidet gir positive resultat over tid.

Arbeidsliv

Gi folk mer fri!

Etter å ha fulgt med på debatten om det er nærmest skadelig å sende ettåringer i barnehage, så er det en ting som slår meg; småbarnsforeldre i dag har et altfor stressa liv for å få hverdagen til å gå rundt, og få økonomien til å strekke til. Det viktigste som kan gjøres for å bøte på denne situasjonen, er på sikt å innføre sekstimersdagen.

Bibelen

Herre, jeg ber for teologene …

… sang vi på 1980-tallet, vi som var kristensosialister eller medlemmer av Alternativt arbeidsfellesskap i kirken. Politisk radikale – og teologisk konservative, syntes jeg. Nå, førti år senere, med Mímir Kristjánsson som profet, erkebiskop, karismatisk predikant – hva skal vi med teologene? Annet enn å be for dem? Politisk radikal er den nye kristenhøvdingen, ja visst. Og like teologisk konservativ som det kirkelandskapet han nå erobrer: en blanding av fundamentalist og biblisist. «Jesus sa … Paulus mente … står det i Bibelen.» Ingen tolkningsproblematikk råder; den som leter, finner, og enhver blir salig i sin tro. Den nye predikanten stiller seg dessuten på lekmannsbevegelsens grunn, som en ekte pietist. Det mer fundamentale spørsmålet røres ikke, og har langt tradisjon som urørlig på norsk jord: Er Bibelen normerende for politikk og menneskers livsførsel i dag? Er det en forutsetning for folks kristentro å leve etter et flere tusen år gammelt dokument? Hvorfor skal folk lese Bibelen? Kan kristne være fristilt om de ønsker? Teologene, med et minst seksårig studium bak seg, kan se det som tidens tegn å gå fra taushet til tale om fundamentale spørsmål. I folkeopplysningens ånd – selv om det skulle utløse interne debatter – blande inn litt allmenn kunnskap, inkludert tolkningsproblematikk, stilt overfor det eldgamle biblioteket.