DebattUkraina

Våpenstøtte, også fra Rødt

STØTT MOTSTANDSKAMPEN: De massive luftangrepene fra Russland har endret krigens karakter. Derfor bør vi også justere Rødt sin holdning, skriver forfatterne. Her fyrer en ukrainsk soldat av artilleri utenfor Bakhmut i november. Foto: Bulent Kilic, AFP/NTBSTØTT MOTSTANDSKAMPEN: De massive luftangrepene fra Russland har endret krigens karakter. Derfor bør vi også justere Rødt sin holdning, skriver forfatterne. Her fyrer en ukrainsk soldat av artilleri utenfor Bakhmut i november. Foto: Bulent Kilic, AFP/NTB

Russlands krig mot Ukraina har økt i brutalitet. Infrastruktur som vannforsyning og elektrisitet bombes systematisk, og sivilbefolkninga blir ramma hardt. Faren er stor for at mange sivile vil fryse i hjel i vinterkulda. Lidelsene er ufattelige i en kald vinter uten vann og strøm, i tillegg til død og skader fra bombing, artilleri og droner. Ukrainere slåss for sin nasjonale sjølråderett i en forsvarskrig som er rettferdig og legitimert av FN-pakta.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Russland

«Putin-hvisker»?

Siden krigen i Ukraina begynte i februar 2022, har Europa aldri forsøkt å forhandle med Russland. Snarere tvert imot. Nå er imidlertid faren blitt overhengende for en eskalering av krigen utenfor Ukrainas grenser. Det betyr at amerikanske etterretningsinstallasjoner i Norge kan bli et mål for russiske raketter. Situasjonen er altså blitt ytterst alvorlig. Derfor har enkelte EU-ledere i det siste begynt å antyde at man må snakke med Russland. Men hvem skal lede en europeisk delegasjon? Det må jo nødvendigvis være en som russerne vil godta.

Nato-øvelse

Rødt flagg

Fra 8. til 19. juni får Ørland flystasjon besøk av kampfly fra fire andre Nato-land for å delta i øvelsen Ramstein Flag 2026. Ifølge Forsvaret er dette Natos største flyøvelse, der 19 land, 15 militære baser og mer enn 150 fly skal delta. Øvelsen vil i hovedsak foregå i Skandinavia og Finland, samt i Spania. Det er planlagt rundt 150 flygninger hver dag.

Iran

En moralsk sjekkliste

For mange iranere i Norge er ikke det islamske regimets symboler politisk pynt. De er påminnelser om fengsler, henrettelser, overvåking og flukt. Ikke bare i fortid – Narges Mohammadi og mange andre betaler fortsatt prisen. Amnesty rekord­økningen i henrettelser i Iran i 2025. 1. mai fikk et nystartet politisk parti delta i toget med støtte til regimets propaganda, noe regimekritiske demonstranter reagerte på. Arbeidernes dag skal handle om verdighet, frihet, solidaritet og kamp mot undertrykkelse, men ble gjort til et makabert sirkus.