Jeg nærmer meg 30 år, men noen barnlige gleder forsvinner aldri. Smilemusklene jobber fortsatt like hardt når tanta mi vekker meg om morgenen på julaften, ikledd en grusom nissemaske. Nordfjordsdialekta byttes ut med et forsøk på Harstad-dialekt, og hendene hennes er fulle av hjemmelaga julesokker med fem twist, en klementin og et julehefte fra 70-tallet. Men om kvelden på lille julaften i år ble det klart at julenissen fra Harstad tenkte å ta pause denne jula. *Dyster musikk*. Hvordan skulle dette gå?