Åpningsmønstringen «Jeg kaller det kunst» skrev seg inn i historien av ganske andre årsaker enn det nye Nasjonalmuseet må ha håpet på.

Museum på leit

JuniKåre Bulie
MERKELIG LØSNING: I katalogen til «Jeg kaller det kunst» skrev Nasjonalmuseet at de tror de unge oppfatter dem som et «et irrelevant mausoleum». At løsningen skulle være å fylle huset med kunst museet selv ikke har funnet verdig innkjøp, er likevel vanskelig å følge. FOTO: FRODE LARSEN, NASJONALMUSEET

Så ille var det nye Nasjonalmuseets åpningsutstilling at Mona Pahle Bjerke nesten begynte å gråte da hun så den. Årsaken var, presiserte NRKs kunstkritiker, skuffelsen «over at museet ikke legger lista litt høyere for seg selv». Nettartikkelen det er tale om, bærer tittelen «Jeg kaller det trist» og er Bjerkes anmeldelse av «Jeg kaller det kunst».

Kultur