Ved veis ende

Angelo Badalamenti (1937-2022)

Forrige søndag døde Angelo Badalamenti, film- og tv-komponisten som kan få det til å kile i magen på minst én generasjon bare navnet hans nevnes. For selv om Brooklyn-fødte Badalamenti gjorde mye, er det samarbeidene med filmskaper David Lynch fra og med «Blue Velvet» i 1986 som er hva han vil huskes for. Og ingenting vil han huskes bedre for enn originalmusikken til «Twin Peaks». Lynch-bestillingen var som følger: «OK, Angelo, we’re in a dark woods. And there’s a soft wind blowing through some sycamore trees. And there’s a moon out. And there’s some animal sounds in the background. And you can hear the hoot of an owl. Just get me into that beautiful darkness with the soft wind.» Og Angelo leverte, han. EB

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Nyhet

Tenkepause

Har hiphopen mistet sin posisjon som pop­kulturens hitkvernende tyngdepunkt?

Intervju

Ei trekning mot indie

Mindre indieselskap, som er tettare på artisten, vil bli vanlegare framover. Det trur Mathilde Orlien i Lun Music.

Kommentar

Farvel musikk?

Dette er min siste spalte her i Musikkmagasinet. De siste elleve årene har jeg én gang i måneden skrevet om musikk, bransje, festivaler og de siste årene: oljas klamme grep om norsk kulturliv. Skriveoppdraget begynte samtidig med at jeg flyttet fra Oslo, og jobben som miljøsjef for Øyafestivalen, til Vang i Valdres for å bli sjef for Vinjerock. Jeg leser gjennom noen av de gamle spaltene og ser at alt og ingenting har endret seg. I november 2014 skrev jeg rystet om oljeminister Tord Lien snøvlete sceneopptreden på middagen til klimaarrangementet Zerokonferansen. «I utlandet hyller de meg mens her hjemme får jeg bare kjeft». I november 2015 sparket jeg inn åpne dører og skrev at Karpe er Norges viktigste band. Og sånn fortsatte det, måned etter måned, om musikk, fjell og miljø.