Akkurat nå

Mannegud

Fangstkvinne

Mange, ikke meg, egentlig, lurer på hvor det ble av levningene etter Aleksander den store. Jeg hørte det på en podkast om bisarre, mystiske og noen ganger okkulte temaer, Encyclopedia Obscura. Endelig hadde jeg noe å snakke med samboeren min om mens vi spiser middag som ikke handler om bleiebeholdning eller lengden på siste lur. (For ordens skyld, så er samboeren min forbi stadiet der han sover lur og bruker bleie. Barnet vårt er derimot ikke det.) Samboeren min blir nesten aldri interessert i å høre hva jeg har hørt på podkaster, men det er fordi det stort sett dreier seg om kvinner, urfolk, barn, sexarbeidere, skeive, folk med en annen hudfarge en blekrosa eller andre utsatte grupper som blir drept av menn. Det er jo ikke særlig viktige saker. Samboeren min er derimot interessert i hvordan menn dreper andre menn i hopetall på slagmarka. Den høykulturelle formen for drap, som sorterer inn under et ekte fag: historie. Den systematiske volden som kvinner, barn og minoriteter lider under, er jo bare underholdning, ikke noe for en masterutdanna statsviter-samboer som er interessert i politikk og historie og lever halve livet sitt på Twitter, der han jazzer med i alle metadebattene forbeholdt folk med kule jobber og enormt behov for å bli sett av resten av runkeringen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Se!

I bakgården oppdager ettåringen min fuglen. Det er en svart fugl med oransje nebb, en trost? Den har en lang og lysegrønn stilk i munnen da den lander, først på søppelkonteinerne, så på bakken foran ham. Sønnen min fikler med en pinne, et nedfall fra treet over oss, i asfalten, men stopper da fuglen dukker opp. Han er urørlig, observerer bare fuglen. I det siste har sønnen min fått dette draget over ansikt og øyne når noe vekker hans oppmerksomhet. Det er et drag av himmelfallenhet og alvor når han setter seg på badegulvet foran vaskemaskina, eller når han snur seg etter lyden av kaffetrakteren på kjøkkenbenken langt der oppe. Han blunker minst to ganger, som om han ikke kan tro det han ser.

Vitvasker

Valg

Hvis du skulle valgt et annet yrke, hva skulle det vært? For Generasjon Z, som har fått høre at de kan bli hva de vil, er slike spørsmål en mulig kilde til nevrose. For du kan jo alltids snu. Selv har jeg ikke noe svar. Jeg utsetter krisen ved å studere det ulne feltet humanistiske fag. Dagen jeg får fast jobb, hører dere fra meg. Dette «tenk om» er ofte en god kilde til oppdiktede karakterer som når et vendepunkt. Tenk på den eksistensielle tyngden i å stoppe opp, se rundt seg og tenke: er dette alt? Å kjøpe motorsykkel er et vanlig symptom. Livssituasjonen din avgjør om spørsmålet er kilde til inspirasjon eller angst. Ofte er det ikke enten, eller, viser følgende anekdote: I våres var jeg på bar og kom i prat med tre menn.

Kråka

Utakst­nem­lig

Takstmannen har vært innom. For de som leser denne spalta fast, og kjenner igjen psevdonymet mitt, er det selvfølgelig at det er snakk om salget av mine 15 kvm bolig. Som mannen med ljåen kuttet takstmannen håpet mitt om å selge med et lukrativt TG2-bad. Jeg kjøpte med TG2-bad, men selger med TG3-bad. Et hardt slag. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å krangle på det. «La meg finne fram den takstrapporten jeg kjøpte med», insisterte jeg. «Se her!» Jeg leste høyt om 8 cm fall fra dusjen og ned mot sluket. «Hvem vet hva den andre takstmannen har tenkt, for her er det ikke membran under terskelen. Og fallet ned mot sluket er ikke tilstrekkelig, så hvis det skjer en lekkasje, er det høy risiko for fuktinntrengning.» Jeg har kun en gebrokken forståelse av takstspråk, men heldigvis har jeg appen Bolingo og forsto at han mente at dette ikke var noe å krangle på. «Sånn er det på gamle bad», sa takstmannen. Sånn er det med nye takstmenn, tenkte jeg.

Millennial_boligselger