Mannegud

Mange, ikke meg, egentlig, lurer på hvor det ble av levningene etter Aleksander den store. Jeg hørte det på en podkast om bisarre, mystiske og noen ganger okkulte temaer, Encyclopedia Obscura. Endelig hadde jeg noe å snakke med samboeren min om mens vi spiser middag som ikke handler om bleiebeholdning eller lengden på siste lur. (For ordens skyld, så er samboeren min forbi stadiet der han sover lur og bruker bleie. Barnet vårt er derimot ikke det.) Samboeren min blir nesten aldri interessert i å høre hva jeg har hørt på podkaster, men det er fordi det stort sett dreier seg om kvinner, urfolk, barn, sexarbeidere, skeive, folk med en annen hudfarge en blekrosa eller andre utsatte grupper som blir drept av menn. Det er jo ikke særlig viktige saker. Samboeren min er derimot interessert i hvordan menn dreper andre menn i hopetall på slagmarka. Den høykulturelle formen for drap, som sorterer inn under et ekte fag: historie. Den systematiske volden som kvinner, barn og minoriteter lider under, er jo bare underholdning, ikke noe for en masterutdanna statsviter-samboer som er interessert i politikk og historie og lever halve livet sitt på Twitter, der han jazzer med i alle metadebattene forbeholdt folk med kule jobber og enormt behov for å bli sett av resten av runkeringen.