Akkurat nå

Mannegud

Fangstkvinne

Mange, ikke meg, egentlig, lurer på hvor det ble av levningene etter Aleksander den store. Jeg hørte det på en podkast om bisarre, mystiske og noen ganger okkulte temaer, Encyclopedia Obscura. Endelig hadde jeg noe å snakke med samboeren min om mens vi spiser middag som ikke handler om bleiebeholdning eller lengden på siste lur. (For ordens skyld, så er samboeren min forbi stadiet der han sover lur og bruker bleie. Barnet vårt er derimot ikke det.) Samboeren min blir nesten aldri interessert i å høre hva jeg har hørt på podkaster, men det er fordi det stort sett dreier seg om kvinner, urfolk, barn, sexarbeidere, skeive, folk med en annen hudfarge en blekrosa eller andre utsatte grupper som blir drept av menn. Det er jo ikke særlig viktige saker. Samboeren min er derimot interessert i hvordan menn dreper andre menn i hopetall på slagmarka. Den høykulturelle formen for drap, som sorterer inn under et ekte fag: historie. Den systematiske volden som kvinner, barn og minoriteter lider under, er jo bare underholdning, ikke noe for en masterutdanna statsviter-samboer som er interessert i politikk og historie og lever halve livet sitt på Twitter, der han jazzer med i alle metadebattene forbeholdt folk med kule jobber og enormt behov for å bli sett av resten av runkeringen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

TV

Fra uteserveringen til en kafé som serverte en lunsj av friterte ansjos og fritert aubergine, så vi en ulykke skje i sakte film. En eldre mann subbet fredelig forbi og glemte å løfte foten høyt nok opp på en fortauskant. Balansen sviktet. Uendelig sakte tippet den store kroppen over. Det så ut som om det skulle gå bra likevel – det var fortsatt mye tid å ta seg for – men nei, der datt han, rett ned i bakken, uten en lyd. Umiddelbart var det folk rundt, heldigvis – kvinner i udefinerbar alder og noen eldre menn. De flokket seg rundt den falne, som så ut til å være ved bevissthet, herregud.

donderdag

Patent

Det leses gamle barnebøker for tida, nærmere bestemt mine gamle, nederlandske barnebøker. Det viser seg som vanlig at hukommelsen min ikke duger til noe. Formative opplevelser viser seg å være en bisetning, mens jeg har glemt hele plottlinjer eller, som i tilfellet med «Tante Patent», en hel kulturkritikk. «Tante Patent» er en liten bok av Annie M.G. Schmidt, Nederlands ubestridte barnebokdronning. Forsida viser en tegning av en vill figur i lendeklede og med hornet hjelm, og en pen, lilla dame. Dette er tante Patent.

donderdag

Spørsmål

Kvisslaget står i et alvorlig moralsk dilemma: Puben hvor vi kvisser har blitt fratatt skjenkebevilling og serveringsbevilling av kommunen fordi de ikke betaler skatt og moms, bryter skjenkevilkår og generelt har veldig dårlig orden på ting. Likevel holder de åpent. Jeg er litt i stuss på hvordan dette foregår. På grunn av ferieavvikling i laget fikk vi ikke stilt på kviss denne uka og sjekket opplegget. Men det skal ha vært kviss. Er det da ingen som griper inn? Er strenge beskjeder formidlet i brevs form som sendes via Altinn den eneste reaksjonsformen man har på regelbrudd? Har ikke næringsmiddeletaten en slags ICE-lignende stormtropp som kan rykke inn med militær-taktikker og stenge hele sjappa hvis de ikke følger reglene? Hvor rangerer brudd på skjenkeloven i den store sammenheng? På onsdag fikk 40 syklister 1950 kroner hver i bot for å kjøre på rødt, men pubeiere kan bare drite i reglene uten at det straffer seg? Nå har politiet mast seg til det beredskapssenteret på Sofiemyr, og de har helikopter.

Konsulenten