Akkurat nå

Forstått

Jeg har vært på et årlig, lite julebord med venninner fra gamlejobben. De er gift, og jeg fikk mitt årlige spørsmål om jeg hadde noe på gang. Det prosjektet hadde jeg helt glemt, så nei. Ingenting. Et par dager senere var jeg invitert til en slags releasefest med kulturfiffen. Etter å ha brukt opp gratisbongene var jeg helt klar for å dra hjem, men pep-talken fra julebordet spøkte i bakhodet. De hevder at jeg må mingle, sjarmere, snakke med mange, ikke vente til det dukker opp noen jeg er interessert i. Jeg så meg rundt i massen av skjerfbefengt kulturfiff og lurte nok en gang på hvorfor jeg ikke er lesbisk. Jeg kom heller ikke på noen måte å gripe dette an på. Bra vi har Google.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Kjenn din besø­kel­sestid

I kategorien «yrkesutøvere man ikke vil bli for godt kjent med», har mekleren min nylig fått plass. Leiligheten min blir liggende i et marked i stillstand, og jeg har nå ukentlig kontakt med en person som forteller meg om markedets utvikling, og som gjenforteller meg at «dessverre har ingenting skjedd med vår leilighet». Det er blitt en ukentlig påminnelse om at jeg fortsatt står midt i dritten. Andre som deler plass i samme kategori, er: Legen Tannlegen Advokaten Namsmannen Brannmannen Begravelsesagenten.

Jaktprat

Nei, nei, eg har ikkje jegerprøve. Nokon reagerte på at eg drog ut for å leite etter kongen, skogens altså, utan å ha med meg rifle. Det er mange år sidan det løpet vart køyrt. Eg veit ikkje kor mange gonger eg strauk på teoriprøva. Før kurset såg eg ikkje opp ned på ei ugle. I nokre år hang det nemleg eit bilete av ei hornugle på det lokale biblioteket, men nokre rakkarungar hadde snudd det. Eg trudde det var horna som stakk opp av hovudet, eg, men det viste seg å vere beina. Etter kurset, derimot, kunne eg litt meir, men forsøk sjølv å sjå forskjell på enkeltbekkasin og dobbeltbekkasin.

Kongemøtet

Det kjendest på kroppen. Fleire av kameratane mine hadde møtt kongen. Alle er borte no, men eg kan enno høyre stemmene i hovudet mitt. Samtlege kameratar er ikkje borte, altså, gud betre, men dei få som skrøyt av kongemøtet. «Du må berre oppleve det.» «Eg vart eit nytt menneske etter at eg møtte han, eg.» «Du trur du veit kor han eigentleg held til, men plutseleg møter du han på dei villaste plassar.» Sjølv hadde eg vore temmeleg avmålt ganske lenge, men når alle seier det dei seier og vil lure deg ut av kjellarstova for å oppleve noko nytt, må ein av og til lytte. Difor gjorde eg eit heiderleg forsøk.