DebattSkatt

Til Sveits, til Sveits!

Kåre Bakken (Skribent)

Det er en uomtvistelig sannhet at de rikeste i Norge blir enda rikere og føler seg tvunget til å flytte til Sveits, samt at ulikhet blant menneskene skaper økende uro i land verden over, også i Norge. De rike lever selvsagt godt med dette – og det gjør øyensynlig våre politikere også, siden de har bevilget seg inntekter på den rette siden av skillelinjen. Hvem av dem gidder i dag å ta lærdom av hva Platon sa 400 år f.Kr.: «Vårt mål i konstruksjonen av Staten er den største lykke for helheten, og ikke for en enkel klasse». Nylige tall fra en studie av SSB-forskere viser at de 0,1 prosent rikeste familiene her i landet har en formue som er 80 ganger så stor som gjennomsnittsfamilien til resten av det norske folk. De samme forskerne sier at «forklaringen på denne forskjellen er at vi bytter ut de bokførte verdiene til aksjer fra ikke-børsnoterte selskaper fra SSBs tradisjonelle formuesstatistikk med Kapitals anslag på markedsverdien av disse aksjene ». Tenkte jeg det ikke – så enkelt og lettfattelig! La oss alle bli papirflyttere!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ki-briller

Teknologi trenger rammer

Når skjult overvåking bakes inn i briller, er det verdt å minne teknologigigantene om ansvaret de har – og oss andre om at lover og regler også gjelder ny teknologi. Vi er bekymret for såkalte KI-briller. Bekymringen er ikke kunstig intelligens, men kameraene og funksjonene som følger med. De vil samle inn mengder av data og informasjon om mennesker og omgivelser. Tekselskapene har enda til gode å bevise at de forvalter dette klokt. Med brillene kan folk gå rundt med små kameraer og filme andre uten at de vet det. Voksne og barn kan bli filmet på jobb, i skolegården og i private situasjoner, uten samtykke og uten at de er klar over det. Det er usikkert hvem som egentlig har tilgang til opptakene, og om det brukes til å trene KI-modeller og samle inn data. Vi kan lese om at ansatte i disse selskapene, og deres underleverandører, har hatt tilgang til sensitive opptak. Én funksjon som særlig bekymrer, og vi mener ikke bør aktiveres og tillates i Norge, er ansiktsgjenkjenning gjennom biometrisk fjernidentifisering.

Karianne Oldernes Tung, Astri Aas-Hansen og 1 andre
22. juli

Narsis­sistisk minnes­merke?

Publikum har stussa over meining og bodskap i Matias Faldbakkens torgskulptur «En opprettholdelse», jamfør Aftenposten 11. juli 2026. Bodskapen i tittelen er at det som var, held fram, og som ved stålriggen i dette tilfelle, blir halde oppe. Den overveldande riggen fortel at det som her held fram, er svakt og skjørt. Her trengst stålmarkering. Bodskapen om veikskap er totalt kringsett og innelukka i stålriggen. Mosaikk-teikninga av vadefuglar i front er sentralbodskapen. Folk som kjenner fuglelivet i Tyrifjorden, kan finna geografisk kontekst og kanskje historisk kontekst: Utøya 22.

Karin Moe
Dyphavsgruvedrift

Hvem sitter ved bordet?

Norge har utsatt de neste trinnene for dyphavsgruvedrift til minst 2029. Konfliktene rundt dette følger likevel ikke nødvendigvis en annen logikk enn før. Det politiske kompromisset kjøper tid til mer forskning, flere konsekvensutredninger og mer kunnskapsinnhenting, mens debatten fortsetter å kretse rundt et velkjent løfte: Litt mer tid, noen flere rapporter og nok faggrunnlag, så vil den «rette» kursen til slutt åpenbare seg over horisonten. Så da er det på tide å sale sjøhestene igjen. Vi gjør oss klare for nok en rodeo med rapporter, utredninger og ekspertuttalelser. Så koselig. Men hvor koselig det egentlig er, avhenger vel helt av hvilken stol man sitter i. Når man har sittet komfortabelt lenge nok, slutter man kanskje å merke at andre aldri fikk muligheten til å innta den samme posisjonen.

Jessica-Marie Karlsen