DebattSkatt

Til Sveits, til Sveits!

Det er en uomtvistelig sannhet at de rikeste i Norge blir enda rikere og føler seg tvunget til å flytte til Sveits, samt at ulikhet blant menneskene skaper økende uro i land verden over, også i Norge. De rike lever selvsagt godt med dette – og det gjør øyensynlig våre politikere også, siden de har bevilget seg inntekter på den rette siden av skillelinjen. Hvem av dem gidder i dag å ta lærdom av hva Platon sa 400 år f.Kr.: «Vårt mål i konstruksjonen av Staten er den største lykke for helheten, og ikke for en enkel klasse». Nylige tall fra en studie av SSB-forskere viser at de 0,1 prosent rikeste familiene her i landet har en formue som er 80 ganger så stor som gjennomsnittsfamilien til resten av det norske folk. De samme forskerne sier at «forklaringen på denne forskjellen er at vi bytter ut de bokførte verdiene til aksjer fra ikke-børsnoterte selskaper fra SSBs tradisjonelle formuesstatistikk med Kapitals anslag på markedsverdien av disse aksjene ». Tenkte jeg det ikke – så enkelt og lettfattelig! La oss alle bli papirflyttere!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.