Kringla heimsinsAntikken

Seinantikkens kristne slaveri

De gode belønnes og de onde får sin velfortjente straff i fortellingen om den syriske jomfruen Evfemia.

Christine Amadou (Professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo)
DAGLIGDAGS: «I alle hus, selv det mest beskjedne, har man en slave fra Skytia», skrev biskop Synesios fra Kyrene på 300-tallet. Her romerske slaver på en mosaikk fra Tunisia i det andre århundre. Foto: WIkimedia commonsDAGLIGDAGS: «I alle hus, selv det mest beskjedne, har man en slave fra Skytia», skrev biskop Synesios fra Kyrene på 300-tallet. Her romerske slaver på en mosaikk fra Tunisia i det andre århundre. Foto: WIkimedia commons

I tekster fra den kristne seinantikken opptrer det stadig slaver. Som regel er de bakgrunns­figurer som nevnes i forbifarten, noen få ganger er selve slave­statusen et hovedpoeng. Som i fortellingen om den syriske jomfruen Evfemia.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kringla heimsins

Tarald Rasmussen

Det er 800 år siden Frans av Assisi døde, men hans radikale Kristus-­et­ter­føl­gelse har fått fornyet aktualitet.

Ulvhild A. N. Fauskanger

Kerdîrs innskrift var et vitnesbyrd om den rette tro.

Ulvhild Anastasia Namtvedt Fauskanger

Den rettfer­dige Virâz dro til det hinsidige for å be om råd, og fikk se hvordan sjelene belønnes og straffes.