Kringla heimsinsAntikken

Seinantikkens kristne slaveri

De gode belønnes og de onde får sin velfortjente straff i fortellingen om den syriske jomfruen Evfemia.

Christine Amadou (Professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo)
DAGLIGDAGS: «I alle hus, selv det mest beskjedne, har man en slave fra Skytia», skrev biskop Synesios fra Kyrene på 300-tallet. Her romerske slaver på en mosaikk fra Tunisia i det andre århundre. Foto: WIkimedia commonsDAGLIGDAGS: «I alle hus, selv det mest beskjedne, har man en slave fra Skytia», skrev biskop Synesios fra Kyrene på 300-tallet. Her romerske slaver på en mosaikk fra Tunisia i det andre århundre. Foto: WIkimedia commons

I tekster fra den kristne seinantikken opptrer det stadig slaver. Som regel er de bakgrunns­figurer som nevnes i forbifarten, noen få ganger er selve slave­statusen et hovedpoeng. Som i fortellingen om den syriske jomfruen Evfemia.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kringla heimsins

Ulvhild Anastasia Namtvedt Fauskanger

Khazarene ved Volga tok et unikt valg da de skiftet religion.

Ulvhild Anastasia Namtvedt Fauskanger

Khazarene var ikke de eneste ikke-semittene som omvendte seg til jødedommen.

Tore Linné Eriksen

Etter opprøret mot East India Company i 1857 tok Storbri­tannia kontroll over India. Tjue år senere blei dronning Victoria utropt til keiserinne.