En mann ankommer en liten bygd. Han bruker et nytt navn som skal gi ham en anonym tilværelse. Han leier en gammel kårbolig, og får jobb på sykehjemmet. Han er tett på kroppene til de gamle, samtidig som han anstrenger seg for å holde en armlengdes avstand til bygdas øvrige innbyggere. Han vil ikke ligge med de fulle alenemødrene, og kremkaken som bygdefolket velmenende bærer til dørs, gjør ham kvalm.
Voldelig vane er vond å vende.
Ingen er ingen
