Juling åt ståhjulingen! Hut og forsvinn! Orsak at eg er så arg, men eg slapp så vidt unna ein kollisjon. Og for ein fotgjengar er kollisjonar utolelege.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
Som fattig, einsleg diktar har det ikkje vore altfor mange gongar eg har fått plassere mine flate føter i andre land. Difor smertar det hjartet mitt av og til, når det på kafeen nede i bygda dreg ut i samtaler om favorittsjåverdigheitar i utlandet. Det kan vere sårt å vere han eine som berre sit der og ikkje har noko å bidra med. Dessutan er det ei grense for kor mange gongar eg kan snakke om Nordby kjøpesenter. Her om dagen skulle det toppe seg. I det vide og det breie la eg ut som dei små, vakre gutane eg såg i ein europeisk storby. No må de ikkje misforstå meg.
Kvarg Nikolai SvartaasenHva gjør man når Pearl Jam er headliner på tredje dag av en fire dager lang rockefestival litt utenfor Brussel? Man dropper selvsagt resten av festivaldagen og drar inn til Brussel for å oppleve byen. Det var i alle fall det vi gjorde denne sommerkvelden, for etter to og en halv dag med mye Jupiler fra plastglass på festival var vi veldig klare for å fordype oss i mer belgisk øl. En 20 minutters togtur tok oss fra festivalbyen Leuven til den belgiske hovedstaden, der vi styrte mot ølstua Delirium. Etter en myk start i hovedrommet tok vi trappa opp til «Hoppy Loft», der vi traff på både sterkere øl og noen belgiere som tipset oss om enda sterkere saker – som de to åpenbart hadde forsynt seg godt av allerede. Det var hyggelig nok til at vi lot siste tog tilbake til Leuven gå uten oss. Men til slutt var det på tide å sikte mot senga, og taxi ble løsningen. Det vil si: Taxi var ment å være løsningen, men prisen vi fikk i taxikøen var cirka tre ganger så høy som forventet. En prissjekk hos en annen taxi bekreftet at det var der nivået lå, og det gadd vi ikke være med på.
Reisende backSveits er naturskjønt og godt utviklet land, men også dyrt og ganske lite. Det er dermed et land man gjerne ikke besøker så lenge av gangen – med mindre man er en veldig rik nordmann som slår seg ned mer eller mindre permanent. Jeg er ikke spesielt rik, så det har blitt med noen korte Sveits-besøk. Det første kom på en lengre mellomlanding på vei hjem fra Tanzania. Det var min første tur utenfor Europa, og om kultursjokket var voldsomt da vi landet i Dar-es-Salaam, var det en solid overgang fra det afrikanske kaoset til Zürich på vei hjem også. Neste besøk var også i Zürich, denne gang i en liten leiebil fra Milano. Fiat 500 er en stilig bil, men det går ikke spesielt fort oppover de sveitsiske fjellene.
Reisende back