Akkurat nå

Uff

Tabitha Sabrina

I går kveld fikk jeg minimalisme-ånden over meg igjen, så nå blir det mye som havner i Uff-kontaineren. Først henta jeg eskene merka vinterklær fra kjellerboden. Tømte innholdet ut på stuegulvet. Sorterte etter plagg: gensere, luer, skjerf. Ja, nei, kanskje. Den lilla Fjellräven-lua gikk rett i nei-bunken, for selv om jeg likte den i fjor, liker jeg den julerøde fra Patagonia bedre, og dessuten har jeg en svart bomullslue fra Hennes og Mauritz som jeg foretrekker over alle de andre. En ekte minimalist trenger ikke mer enn to luer. Eller mer enn to skjerf, så det fra Uff får komme tilbake til Uff-kretsløpet. Det samme med det gul- og grønnstripete. Jeg talte tyve ullgensere – i tillegg til de jeg bruker hele året og høstgenserne. Dessuten er de fleste i nyanser av blått, grått, svart og hvitt. Noen er røde med mønster på, og én er fluffy og grønn, men den har jeg aldri brukt, så den havna i gibort-bunken. I år bruker jeg jo bare den svarte høyhalsa ullgenseren fra Petite knit, den svarte ullgenseren med lav hals fra Samsøe og den svarte bomullsgenseren fra And Other Stories, så de andre svarte genserne får slippe. Altså, jeg må jo beholde de tre tynne turtleneck-genserne og den ribbestrikka fra Portugal. For mange svarte gensere kan man vel uansett ikke få. Men de jeg har i andre farger, de lever farlig. Som den sennepsgule fra Fretex som jeg kjøpte i fjor, den brune med V-hals fra Zara 2019 (eller var det 2020?) og Designers Remix-genseren kjøpt på Tise i 2014 og siden nesten aldri brukt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

2–1

Der blåser han! Der blåser han! Norge har slått Elfenbenskysten 2–1 i fotball! Vi er best i verden! Vi er best i verden! Vi har slått Elfenbenskysten 2–1 i fotball! Det er aldeles utrolig! Vi har slått Elfenbenskysten! Elfenbenskysten, kjempers fødeland!.

bjørge_96

Ruse

Morgentoget fra București hadde avgang da sola skiftet fra en stekende til trykkende tilstand. Inne i kupeen var det svalt nok til at svetten stoppet opp, men det tok ikke lang tid før de salte dråpene trakk inn i tøyet og blandet seg med de allerede latente kroppsluktene og parfymeduftene som lå der. Kanskje hadde varmen på utsida likevel vært å foretrekke, ikke minst når de slitte forstedene som var utsikten de første kilometerne ble erstattet av solstikker som nå og da dunket mot vinduet. Vi var ikke mange i kupeen, men i togene øst for karpatene er du sjelden aleine. Det viste seg at kvinnen som satt ved siden av meg også skulle av i grensebyen Ruse, på den bulgarske siden av Donau. Hun hadde planer om å ta med seg den digitale språkskolen sin til et nytt land, hvor skattebetingelsene for selvstendig næringsdrivende var gunstigere. Jeg skulle bare overnatte i byen en natt før turen gikk videre mot kysten.

Ugla

Flaggtyven

De siste ukene har det knapt vært mulig å stikke hodet ut av døra uten å se det norske flagget på alt fra skjortebryst og hjemmesnekrede bøttehatter til melkekartonger og pakker med gulrøtter. Årsaken er selvsagt VM-feberen som herjer i landet vårt. Jeg tviler på at stortingsrepresentant Frederik Meltzer, som lanserte det norske flagget i 1821, i sin villeste fantasi hadde forutsett at flagget skulle bli gjenbrukt slik drøye 200 år fram i tid. Jeg vil også tro at respekten for flagget var så stor at vi må et godt stykke inn på 1900-tallet før det ble frigjort fra flaggstanga og brukt som identitetsmarkør på internasjonale idrettsarrangementer. All denne flaggingen har fått meg til å gruble over hvem som egentlig eier det norske flagget. Eller i mer juridiske termer: Hvem har rettighetene til det? Ja, jeg vet, svaret er nok bare et kjapt Google-søk unna. Men jeg vil ikke frata fantasien min gleden av å tygge litt på problemstillingen.

Ugla