Kronikk

Lav takhøyde i kunstfeltet?

Ståket rundt Sløseriombudsmannen og Morten Traavik har satt sitt preg på Ytringsfrihetskommisjonens tanker om kulturpolitikk.

Tore Slaatta (Professor i medievitenskap)
TRANGT I ROMMET: Ytringsfrihetskommisjonens utredning viser en trang forståelse av maktrelasjonene i kunstfeltet, mener skribenten. Her er kommisjonen samlet til middag. Foto: Hanne Marie Lenth SolbøTRANGT I ROMMET: Ytringsfrihetskommisjonens utredning viser en trang forståelse av maktrelasjonene i kunstfeltet, mener skribenten. Her er kommisjonen samlet til middag. Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

NOU 2022: 9 «En åpen og opplyst offentlig samtale» er blitt en omfangsrik rapport på 320 sider. Kommisjonen gjør en god jobb med å vise at kunsten har en sterk stilling, gitt den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og domsavsigelser i menneskerettsdomstolen, EMD. De gjør også en spesiell utredning av satire og karikaturer, og foreslår flere gode tiltak. Men kommisjonens egne erfaringer med å iscenesette kunstdebatt har også satt sine tydelige spor i utredningen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Aleksandra Czech-Havnerås

For noen arbeids­gi­vere har det å holde sykepenger tilbake blitt en forret­nings­mo­dell.

Nils Kristen Sandtrøen

Jordbruks­po­li­tikken avdekker Frem­skritts­par­tiets egentlige profil.

Joseph E. Stiglitz

De groteske globale ulikhetene er ikke naturgitt, og nettopp derfor kan myndig­he­tene endre dem.