Akkurat nå

Kult

Alidaiemann

Velkomen til ei ny oppdatering her i spalta i soga om at eg held på å ta sertifikatet. For å kunne køyre opp må ein levere inn helseattest. Det er ei eigenerklæring om helse og ein attest frå optikar som testar sidesyn og slikt, sånn at ein ikkje er ei fare i trafikken. Eg ser ikkje særleg godt, så eg må ha briller for å køyre bil. Det er ikkje eit veldig stort problem, for eg må óg ha briller for å finne utgangsdøra frå leilegheita. Eller linser, då, som er det eg bruker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Mitt Everest

-1. etasje. Me har akkurat innsett at madrassen ikkje passar i den store heisen i blokka. Alt anna er frakta opp i 8. etasje, og dette er siste etappe. Eg ser kompisen min i auga, og med ei stille semje om at me ikkje har noko anna val, så tek me tak i kvar vår ende og set kursen mot trappeoppgangen. Første hinder.

O’hoi Tavafole

Hundeliv

I helga passet jeg hund. Hunden til min mor og far, vel å merke. Han heter Milo. På søndag ble han fem år, så jeg har jo lært ham å kjenne med tida. Og han er verdens fineste hund – hvite krøller, dype, brune øyne. Oppmerksomhetssyk og kosete.

Fie

Naiv

Når jeg reiser til storbyer, har jeg en tendens til å ende opp i litt småshady strøk. Og jeg liker å reise, så med tida har jeg fått meg en ganske dårlig track record. Lista er for lang til å oppsummere her, men jeg skal trekke fram noen eksempler. La oss begynne med Istanbul. Her bodde jeg i et halvt år da jeg var student. Området het Kasımpaşa og er kanskje mest kjent for fotballklubben med samme navn – i tillegg til at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ble født her. Gjør man et kjapt Google-søk, finner man også ut at området har lavest verdi på Istanbul-versjonen av brettspillet Monopol.

Fie