Akkurat nå

Kult

Alidaiemann

Velkomen til ei ny oppdatering her i spalta i soga om at eg held på å ta sertifikatet. For å kunne køyre opp må ein levere inn helseattest. Det er ei eigenerklæring om helse og ein attest frå optikar som testar sidesyn og slikt, sånn at ein ikkje er ei fare i trafikken. Eg ser ikkje særleg godt, så eg må ha briller for å køyre bil. Det er ikkje eit veldig stort problem, for eg må óg ha briller for å finne utgangsdøra frå leilegheita. Eller linser, då, som er det eg bruker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Nyttår­forsett

Så var vi her igjen – tida på året der vi skal se framover. Planlegge en bedre kropp og helse, og alt annet man kan flagellere seg selv med for ikke å ha oppnådd gjennom året. Begynne å trene, slutte å snuse. For det er for de fleste totalt urealistisk å sette seg ett mål (eller ti) å simpelthen bare få det til. Fire av sju ukedager kommer vi til å skeie ut, og halvveis inn i februar tenker man faen heller, og overkompenserer med tre snus under leppa mens man betaler regningen for treningsabonnementet med ett års bindingstid. Dette er ikke breaking news på baksida av Klassekampen, men her kommer et nytt og banebrytende forslag: Det er på tide å endre hvordan vi ser på nyttårsforsett! Det er på tide med dyp selvinnsikt og et nytt tankesett. I år skal nyttårsforsettet være å feile.

Millennial_2026

Sør-Korea

Jeg har aldri mistet et fly. Eller, det er ikke sant. Jeg mistet et fly i London en gang, men det var fordi toget sto fast i to timer, så det var ikke min feil, og vi ikke gadd å dra til flyplassen engang. Så jeg har i alle fall aldri løpt gjennom flyplasser og ikke rukket flyet, men det trodde jeg at jeg skulle gjøre denne dagen i Seoul. T-baneturen med et par bytter til flyplassen tok lengre tid enn planlagt, så da vi kom fram, hadde jeg nesten gitt opp. Men vi fikk sjekket inn, og folka i skranken trakk oss til og med ut til tilfeldig bagasjekontroll uten å være stressa på våre vegne.

Reisende back

Barnløs

I 20-åra er vennegjengen noenlunde på samme sted, i det at vi møtes fast for å drikke øl og snakke om de tingene som hører 20-åra til. Nå har vennegjengen bikket 30 og samtalen har tatt en (i mitt syn) overraskende brå u-sving. De sier: Ja, for man er visst ekstra fruktbar rett etter man slutter på prevensjon. Og jeg svarer: Å ja. Ja, for nå er fosteret på størrelse med en oliven, sier de. Jaha, sier jeg. Ja, for nå var det jammen lurt at de planla å kjøpe leilighet med et ekstra soverom, for tanken på å flytte nå! utbryter de.

Millennial_kvisser