Gjenopptakelse: Torgersen – og Treholt.
Behandlinga av Baneheia-drapene i norsk rettsvesen er så skremmende at jeg kjenner jeg skjelver på henda når jeg nærmer meg tastaturet. En 20 år lang sammenhengende skandale – fra domfellelse til frikjennelse av Viggo Kristiansen. Spør du meg, kan han gjerne få et helt statsbudsjett i erstatning.
Allerede abonnent? Logg inn
Når jeg snakker med folk i den mangfoldige fredsbevegelsen – og det gjør jeg stadig – merker jeg for tida en form for fatigue. Et enstemmig storting vedtar at forsvarsbevilgninger på 1024 milliarder om ti år skal være 1624 milliarder (2025-kroner), en eksplosiv økning på 600 milliarder kroner. Og mange av oss tenker – tar det aldri slutt? Skulle dette virkelig bli det endelige svaret med to streker under, at våpen er veien til fred? Det er nok ikke annet enn et lønnlig håp, men det kunne hjelpe litt, om i det minste én av sosialistene på Stortinget kunne skrive en kronikk og fortelle oss at sånn er det ikke! Vi har en drøm, kall det gjerne visjonen om en høyere himmel, om at vi en dag skal kaste alt militært utstyr på havets bunn! Menneskeheten er ikke skapt for å ta livet av hverandre! Hvor lenge skal vi fortsette å kaste penga inn i død og fordervelse, når vi har mer enn nok ressurser til at alle mennesker på jorda skal kunne leve verdige liv, om vi bare prioriterer annerledes? Naive og virkelighetsfjerne tanker? Egentlig ikke – for er det én ting historia har lært oss, så er det at mer våpen fører til mer krig. Den lærdommen er faktisk udiskutabel. Jeg styrer godt unna «Adresse Wien» i tv-ruta, men som langt mer enn normalt interessert i musikk gjør meg selvfølgelig noen tanker omkring Eurovision Song Contest (ESC). Det er en skam at vi deltar så lenge dagens Israel får være med, men på et mer overordna plan: Hvem ville merka det, om vi slutta å sende norske bidrag, så lenge konkurransen er så umusikalsk tonedøv som den er? ESC-eksperter liker å snakke om hvor spennende det er å få vite «hva Europa lytter til». Men sånn er det jo ikke.
Arild RønsenFra NRKs «nøytrale» økonomiske kommentator Cecilie Langum Becker til Frp-leder Sylvi Listhaug har sangen vært samstemt: «LO kan ikke legge seg bort i rentepolitikken. Norges Bank må være uavhengig.» Bakgrunnen er at LO-leder Kine Asper Vistnes mener banksjef Ida Wolden Bache står i fare for å «ødelegge tariffoppgjøret» hvis hun hever rentene. Kritikken mot LOs leder er vanskelig å forstå. Jeg mener; hvis LO, med 1 million medlemmer, ikke skal bry seg om rentepolitikken, hva skal LO da bry seg om? Poenget er jo at to rentehevinger i løpet av året, som Bache signaliserer, vil spise opp hele lønnstillegget og mer enn det for store deler av LOs medlemsmasse. Og dette skal ikke LO bry seg om? Hva vi i det minste har fått demonstrert, er at økonomi på ingen måte er noen eksakt vitenskap. Økonomene mener i hytt og vær, og jeg lurer på hvordan samfunnsøkonomen Bache finner ut hvem hun skal stole på? Vi hører ofte at Norges Banks «eneste våpen» mot inflasjonen er å heve renta. Hvis så er tilfelle, melder jeg meg hermed frivillig til å sitte i Norges Banks rentekomité.
Arild RønsenIfølge enkelte USA-kommentatorer er det allerede opplest og vedtatt at Donald Trump kommer til å tape mellomvalget i november. Mon det. Jeg kommer til å tenke på Marte Michelets WWJMD – hva ville Jon Michelet gjort? I futurum: Hva kommer Donald Trump til å gjøre? For om meningsmålingene i september og oktober viser det samme som de gjør nå, er det ikke et spørsmål om Trump vil finne på noe drastisk. Da er det spørsmål om når og hva han vil foreta seg. For Donald går ikke inn i et valg han er sikker på å tape. Den saken er bombesikker. Så – hva vil han finne på? We will see, og jeg er redd kidnappinga i Venezuela og krigen i Iran bare er en forsmak på hva vi har i vente.
Arild Rønsen