Gjennom de siste 30–40 årene har vi bivånet en drastisk reduksjon av døgnplasser for barn og ungdom i regi av det offentlige. Endringene har vært drevet frem av argumenter om betydningen av å gi barn og unge behandling innenfor det miljøet der de bor og om at institusjonsopphold kun bidrar til ytterligere belastninger og tilpasningsvansker. Bak skimtes økonomiske motiver. Det er dyrt å drive institusjoner.
Ja, det er dyrt å drive offentlige institusjoner for barn og unge – men det koster mye mer å la det være.
Et barnevern som virker?
