For nitti år siden ble Iver Jåks født i Karasjok. Veien til et internasjonalt kunstnerskap startet kanskje som åtteåring: Da skadet han hofta i en ulykke, og dermed var det tvilsomt at gutten kunne ha familiens reindrift som levebrød. Som del av rekonvalesensen hadde han et opphold på Norges samemisjons vanførehjem i Tromsø, og der ble talentet for bildekunst oppdaget. Men oppholdet satte spor på andre vis også: Samisk språk var forbudt, så Jåks, som til sammen hadde åtte år av barndommen i helseinstitusjoner, må ha følt på både smerte, ensomhet og savn.
En kunstnerisk pioner
