Dirigenten for det hele: 26 år gamle Klaus Mäkelä lærte å dirigere på den finske måten – uten altfor mange ord.
– Jeg er en tjener. Av musikken. Det er lett å tenke at en dirigent skal være en som er høyt hevet over alle andre, fordi slik har hierarkiet gjerne vært i et orkester. Men dirigenter tenker nesten alltid om seg selv at de er mer nødvendige enn de faktisk er.
Allerede abonnent? Logg inn
Den kulturelle relevansen til gutta-russemusikk er forbausende stabil.
Jeg har alltid vært svak for korpsmusikk. Som en eks-trombonist, der 17. mai innebar å stå opp klokka fem for å spille morgenparade, blir jeg fortsatt rørt av korps. For det handler om mer enn flagg og faner, mer enn barnetog og bunader. For meg har det alltid vært lyden som har definert dagen. De litt skjeve, litt modige tonene fra et skolekorps som gjør så godt de kan, og som får oss til å stoppe opp og lytte. Det er i musikken 17.
Vasas flora och fauna liknar ikkje noko anna. Denne veka fyller debuten ti år.