TAR GREP: Regjeringen skal regulere de selvstendige budenes arbeidshverdag, men først i 2026. Fagforbundet frykter seriøse selskap vil slite i konkurranse med useriøse.
Foreløpig har regjeringen holdt kortene tett til brystet om handlingsplanen de skal innføre mot sosial dumping i transportbransjen.
Handlingsplanen kommer om kort tid, men samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) kan nå røpe to av grepene de tar: Det skal innføres løyvekrav og regulering av kjøre- og hviletid i budbilbransjen.
– Vi ser at det åpenbart er utfordringer i den sektoren. Det er jo dessverre sånn med arbeidslivskriminalitet som med mye annen kriminalitet, at hvis du regulerer et sted, så tyter det ut et annet sted, sier Nygård og fortsetter:
– Etter hvert som vi har fått på plass et veldig godt regelverk for den tyngre transporten, så ser vi at en del mindre aktører benytter seg av varebilsegmentet.
Klassekampen er ikke kjent med hvordan handlingsplanen ser ut i sin helhet.
– Prioritet for regjeringen
Arbeidsmiljøloven gjelder allerede for faste ansatte bud. For de selvstendige budene ligger reguleringen av kjøre- og hviletid flere år fram i tid.
Nygård viser til at reguleringene bygger på EUs nylig vedtatte mobilitetspakke. Bakgrunnen for at kjøre- og hviletidsbestemmelser først vil tre i kraft fra 2026, er at teknologien ikke er på plass.
– Det er naturlig å vente til vi har det teknologiske utstyret, men vi kommer til å gjøre det så raskt vi kan.
Andre tiltak, som løyvekrav, har en kortere tidshorisont. Samferdselsministeren erkjenner at det er et stykke fram i tid, men understreker at det er en prioritet for regjeringen.
– Dette er viktig av flere grunner, selvfølgelig særlig for arbeidstakerne, for vi har sett mange eksempler på at de blir utnyttet. Det er dårlig regelverk rundt det, og vi ser at det betyr noe for like konkurransevilkår.
Gjelder ikke under 2,5 tonn
Mette Nord, leder i Fagforbundet er glad for at arbeidet med å regulere budbilbransjen endelig er i gang. Hun er imidlertid bekymret for at det ikke vil gjelde kjøretøyene under 2,5 tonn.
– Det er som samferdselsministeren sier, når du tetter igjen et sted, så tyter det ut et annet sted. Det er akkurat den vridningen vi er bekymret for at vil skje.
Hun fortsetter:
– Vi håper at det blir gjennomgående sånn at alle som driver en transportnæring, om det så er helt ned på det letteste, har et ansvar og er omfattet av et regelverk som gjør at ikke sosial dumping er mulig.
Også leder av Post og Finans Gerd Øiahals vil at reguleringen skal gjelde lettere kjøretøy.
– Jeg har sagt det tidligere og jeg mener det fremdeles: Vi må regulere helt ned på trillebåra.
– Vi skal nødvendigvis ikke ha fartsskriver på trillebåra, men alt det andre, løyvebiten, HMS-kort og kompetansekrav, det er viktig for oss.
Øiahals mener at det haster å få reguleringene på plass. Hun viser til at Posten og Bring nylig annonserte at de skal ansette 200 budbilsjåfører.
– Det hjelper ikke å ha faste ansatte hvis de ikke har noe å gjøre. Vi må ha inn reguleringen sånn at det ikke blir konkurransevridning. Vi må få lov til å konkurrere på like vilkår, eller så kan dette bli veldig dyrt.
Selv om arbeidshverdagen til budene etter hvert skal reguleres i forhold til kjøre- og hviletid, vil ikke det sikre at de får gode lønnsbetingelser.
– Her må partene se på allmenngjøring som et mulig tiltak. Det tror jeg er god grunn til å tenke at kommer til å skje, sier Nygård.
Samferdselsministeren sier at det ikke er aktuelt å flytte grensa for regulering til under 2,5 tonn i første omgang. Han avviser imidlertid ikke at det kan bli aktuelt i framtida.
– Er ikke det bare å skyve problemet framover?
– Vi kan ikke begynne sånn, det er mye mer komplekst å ta tak i hele bilsegmentet, da er vi faktisk helt nede på pizzabudet, og det kan være mange gode grunner til det, men det er et helt annet apparat å ta tak i.
Øiahals understreker at det med innføring av nye regler, må følge mer kontroll. Nygård viser til at det vil komme mer om samarbeid mellom tilsyn i handlingsplanen.
– Det handler også om å ha ressurser nok til kontroll, det er derfor vi satte av 40 millioner kroner i budsjettet for å prioritere det. Det har alle aktører sagt i flere måneder at det ikke bare er regelverk som skal til, det må følges opp.
Klassekampen har spurt Posten og Bring om hva de synes om at reguleringen av kjøre- og hviletid først ligger fire år fram i tid. De ønsker ikke å kommentere før de har sett handlingsplanen i sin helhet.