Tre måneder før livet til Tor Hoff (1925–1976) tok slutt, stilte han ut i hovedstadens Galleri Haaken. I Morgenbladet utropte han mønstringen til «årets norske separatutstilling» og benyttet anledningen til å tukte sine kolleger i den hjemlige malerkunsten han en annen gang karakteriserte som «en lang, lodden tåke-affære»: «Malere flest dør når de er 40 år, og leverer resten av sitt liv to–tre lunkne lefser i året. Mens jeg derimot har den triumf at jeg befinner meg på toppen i dag – 50 år gammel og bristeferdig. Tusenvis av bilder sprenger seg på, og jeg maler med blodsmak i munnen 12–15 timer i døgnet.»
Tor Hoff tok livet først av kjæresten sin og deretter av seg selv. Broren hans har ført en dyster og uvanlig kunsthistorie i pennen.
Med døden til følge
