«ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!» I skrivende stund er dette lydsporet på fødeavdelinger over hele landet. De seineste årene har fødekvinnenes brøl tatt steget ut av sjukehuset og inn i offentligheten.
I den nye boka «Barselbrølet» skisserer jordmor Berit Mortensen kvinners motstandskamp mot sentralisering, effektivisering og en nedprioritering av kvinners fysiske og psykiske helse i etterkant av en fødsel.
I 2018 ble Landsforeningen 1001 dager opprettet for å rette fokus mot kvinners mentale helse under graviditeten og etter fødsel. Seinere skulle den få følge av Bunadsgeriljaen og Barselopprøret.
Ifølge Mortensen har kvinner fortsatt all grunn til å brøle.
– Det er to kamper som foregår parallelt. I distriktene er det kampen for å ha et fødetilbud nært seg. Mens i de store sentrale enhetene kjemper vi for at det skal være nok folk til stede for å ta vare på oss. At vi skal slippe å ha en følelse av å føde på samlebånd.
Jordmødre til folket
Mortensen har tatt imot barn og nybakte foreldre siden 1992. Nå har hun foreløpig tatt imot sitt siste barn – og underviser jordmorstudenter på Oslomet.
I «Barselbrølet» skriver Mortensen fram utviklingen av fødetilbudet, fra menneskehetens opprinnelse til i dag.
– Jordmortjenesten er den første kimen til velferdsstaten i Norge, sier hun.
Loven om jordmorvesen kom i 1810, og da skulle alle distrikt ha en utdannet jordmor.
– Det var den første utdanningen som var mulig for kvinner å ta i Norge, det er det forferdelig mange historikere som glemmer.
Mens de rike kunne betale, skulle de fattige få tilbudet gratis. Det skulle være tilgjengelig for alle.
I dag dukker det stadig opp tjenester som kvinner kan kjøpe for penger, både før og etter fødsel, fra ammehjelp til undersøkelser i etterkant av fødsel.
Mortensen frykter at vi er i ferd med å bevege oss bort fra gratisprinsippet.
Dagens sjukehus finansieres av rammetilskudd og innsatsstyrt finansiering. I praksis betyr det at noen diagnoser og behandlinger gir mer penger til sjukehuset. Eksempelvis vil et keisersnitt gi mer penger enn en fødsel uten medisinske inngrep.
– Omsorgsbiten blir mer og mer marginalisert, man ser ikke verdien av omsorg. Den har ikke verdi i dette tellekantsystemet med innsatsstyrt finansiering. Innsatsen man legger i omsorg, er ikke gjort om til klingende mynt, sier Mortensen.
Mortensen mener at det burde være en jordmorstyrt fødeenhet på hver av de store kvinneklinikkene. Da kunne kvinner som ikke ønsker medisinsk inngripen, føde der, samtidig som de vil være i nærheten av medisinsk kompetanse ved behov.
– Dette ville lettet trykket på den vanlige fødeavdelingen og sikret større oppmerksomhet til de som trenger medisinsk kompetanse, sier hun.
Samtidig som fødeavdelingene er under økonomisk press, er det mangel på jordmødre i Norge. Derfor må de ansatte ofte jobbe fort.
Det store arbeidspresset fører til at flere jordmødre velger å jobbe i kommunen i stedet for på sjukehuset.
– En jordmor sin jobb er å styrke den kvinnen og gjøre henne i stand til å tenke at dette er noe hun kan klare, sier Mortensen og fortsetter:
– Hvis jeg ikke føler at jeg har tid til å gjøre den jobben skikkelig, så er det ganske vondt å være jordmor.
Mener de kan kreve mer
Organisasjonen Barselopprøret jobber for en bedre barselomsorg. I «Barselbrølet» viser Mortensen til at liggetida på barsel har blitt redusert fra et gjennomsnitt på fire døgn til 2,6 døgn de siste 20 årene.
Boka er kritisk til at flere kvinner opplever å ikke få oppfølgingen de har krav på i etterkant.
Så hva skal egentlig til for å skape verdens beste barselomsorg?
I en studie publisert i Tidsskriftet Den norske legeforening i februar i år rapporterte hver tredje spedbarnsmor høy depresjonsskår under koronapandemien. I studien kommer det fram at kvinnene ikke var fornøyde med ivaretakelsen på barselavdelingen, og de rapporterte om mangelfull oppfølging knyttet til psykisk helse.
I boka si har Mortensen listet opp ti punkter. Første punkt trekker hun fram som særlig viktig: Å innføre en sammenhengende fødsels- og barselomsorg. Det vil si at kvinner, så langt det lar seg gjøre, skal følges opp av den samme jordmora.
Dette var intensjonen bak stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet» fra 2009. Oppfølgingen av denne har det imidlertid skortet på, ifølge Mortensen.
– Hvis vi bare måler på dødelighet og fysisk sykelighet, ligger vi på topp. Med standarden vi har i vårt land, kvinnefrigjøringen vi har vært gjennom, og kvinnehelse, så må vi få stille noen krav som er knyttet til behov om psykisk helse og ivaretakelse, sier hun.
Syns Norge bør gå foran
Aksjonsgruppa Bunadsgeriljaen fikk mye oppmerksomhet da de i 2019 tok til motmæle mot den planlagte stengingen av fødeavdelingen i Kristiansund.
Søndag ble fødeavdelingen imidlertid stengt, og de fødende skal nå reise til føde- og barselavdelingen i Molde fram til det nye fellessjukehuset står ferdig i 2025.
I «Barselbrølet» omtaler Mortensen denne utviklingen som «sentraliseringsspøkelset». Sjøl kommer hun fra Sandnessjøen på Helgelandskysten, og også der har folket måtte kjempe mot stenging av fødeavdelingen.
Mortensen avviser at norske kvinner er for kravstore.
– Vi er et land som bør gå foran som det beste eksempelet på hvordan ting kan gjøres når kvinner har oppnådd likestilling, sier hun og konstaterer:
– Jeg synes aldri kvinner som føder, kan kreve for mye.