Anmeldelse

Ekteskap fra helvete

«Dødsdansen» er en styrkeprøve for Pia Tjelta, Jon Øigarden og Thorbjørn Harr.

Mariken Lauvstad
RASERI OG FORTVILELSE: «Dødsdansen» er sterkest i øyeblikkene da sinnet må vike for sorgen og sårbarheten, som når Alice (Pia Tjelta) snakker om den vanskelige relasjonen til barna sine. FOTO: ERIKA HEBBERT, NATIONALTHEATRET RASERI OG FORTVILELSE: «Dødsdansen» er sterkest i øyeblikkene da sinnet må vike for sorgen og sårbarheten, som når Alice (Pia Tjelta) snakker om den vanskelige relasjonen til barna sine. FOTO: ERIKA HEBBERT, NATIONALTHEATRET

Torshovteatret (Nationaltheatret)

Av: August Strindberg.

Regi: Marit Moum Aune.

Scenografi og kostyme: Even Børsum.

Komponist: Nils Petter Molvær.

Med: Pia Tjelta, Thorbjørn Harr og Jon Øigarden.

Til tross for at det er blant August Strindbergs mest spilte skuespill, regnes «Dødsdansen» (1900) og for å være et krevende stykke å sette opp i dag. Stykket kan framstå datert: Ekteskapet før kvinnefrigjøringens tid låste mennesker til hverandre på en måte som er fjern for oss, og kritikken av datidas skilsmisselover og fordeling av omsorgsrett, tilhører langt på vei fortidas kamper.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Arkitektur

Moder­nismen misbrukes i kommer­sia­lismens navn, hevder arkitekt Pål Biørnstad.

Kommentar

Den tyske hoved­staden har knapt råd til å holde de offentlige badene åpne. Blir det penger igjen til kulturen da?

Bøker

Arkitekten vil ta grep: – Munch­mu­seet var ikke et ulykkes­til­felle