DebattSivilsamfunn

Slapp av, det ordner seg (ikke)

Oda Andersen Nyborg, daglig leder, Norges Fredsråd

Etter at statsbudsjettet ble annonsert, ble jeg møtt av en deltidsansatt fra en av organisasjonene vi deler kontor med, Salam. En ung organisasjon i oppbyggingsfasen som fikk øremerkede midler på statsbudsjettet under Høyre-regjeringen. Nå tas de ut av statsbudsjettet. De ble ikke varslet før på selve dagen. I møte med Salams fortvilte ansatte tok jeg meg selv i å bli nummen overfor vår egen situasjon. Tilskuddspotten vi og flere andre organisasjoner er helt avhengig av, var også ute av statsbudsjettet, potten for opplysningsarbeid om nedrustning og kjernefysisk sikkerhet. Det slo meg at dette opplever vi egentlig hvert år, og vi er her fortsatt. Det ordner seg alltid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ulikhet

Levende og døde

Det gjelder ikke meg. Jeg kommer aldri til å bli omtalt på Navn-sidene i Klassekampen. Men jeg leser dem med interesse og en smule undring, for her møter vi folk ved veis ende og jubilanter i skjønn forening. Det er selvfølgelig mye fint å si om likhet, men noen forskjeller er fundamentale og ingen mer enn forskjellen mellom liv og død. Det går det ikke an å gjøre noe med, beklager. Så la de døde få sin side og de levende sin.

Finn Erhard Johannessen
Nobels fredspris

Freds­pri­sens alkymi

Shirin Ebadi, den første iranske kvinnen som mottok Nobels fredspris i 2003, ber i sitt åpne brev «Dear Mr. President» Donald Trump om militær intervensjon mot Iran. Hun hevder at for hvert minutt et angrep utsettes, begås det flere forbrytelser. At et slikt budskap kommer fra en fredsprisvinner, er dypt urovekkende og i klar motsetning til Alfred Nobels testamente. Fredsprisen skulle gis til dem som arbeider for reduksjon av militær makt og for brorskap mellom nasjoner. I 2003 var Ebadi en selverklært reformist – siden da har hun beveget seg stadig lenger bort fra enhver prinsipiell motstand mot krig. I dag fungerer hun snarere som et moralsk alibi for amerikansk og israelsk maktpolitikk i Midtøsten. Hennes stemme inngår i den klassiske «humanitære» krigsretorikken, der lidelse brukes til å legitimere mer vold.

Leila Aftahi
Kommuneøkonomi

Vil Høyre knekke ryggraden på kommunene?

Høyres nye løsninger på en hardt pressa kommuneøkonomi og travle arbeidsdager for de ansatte er kutt og nedskjæringer. Det er helt feil vei å gå. Høyre foreslår nye kommunesammenslåinger, kutt i antall offentlig ansatte og kutt i sykelønn, med begrunnelse om at tjenestene skal bli bedre. Og det er heller ikke lenge siden Frp ønsket en egen minister for kutt i offentlig ansatte. Dette føyer seg inn i rekken av høyresidas nedsnakking av offentlig sektor. Sannheten er at sekretærer, saksbehandlere, HR-medarbeidere og arkivansatte er helt avgjørende for at en kommune skal gå rundt. Jeg skulle ønske høyresida forstod at administrative stillinger er ryggraden som gjør det mulig å operere smidig og effektivt, og ikke en belastning. Usynlige jobber, som er så viktige. Administrasjonen som Høyre vil kutte i er saksbehandlere som gjør politikken gjennomførbar, og behandler klager fra innbyggerne.

Trond Finstad,