DebattSivilsamfunn

Slapp av, det ordner seg (ikke)

Oda Andersen Nyborg, daglig leder, Norges Fredsråd

Etter at statsbudsjettet ble annonsert, ble jeg møtt av en deltidsansatt fra en av organisasjonene vi deler kontor med, Salam. En ung organisasjon i oppbyggingsfasen som fikk øremerkede midler på statsbudsjettet under Høyre-regjeringen. Nå tas de ut av statsbudsjettet. De ble ikke varslet før på selve dagen. I møte med Salams fortvilte ansatte tok jeg meg selv i å bli nummen overfor vår egen situasjon. Tilskuddspotten vi og flere andre organisasjoner er helt avhengig av, var også ute av statsbudsjettet, potten for opplysningsarbeid om nedrustning og kjernefysisk sikkerhet. Det slo meg at dette opplever vi egentlig hvert år, og vi er her fortsatt. Det ordner seg alltid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ny postlov

Postom­bæring er også beredskap

Du har kanskje ikke tenkt på det, men det at det at vi har postdistribusjon gitte dager i uka til alle husstander i hele landet er en viktig del av vår beredskap. LO mener at det å avvikle over halvparten av alle postbud i Norge svekker trygghet og beredskap i folks hverdagsliv. 2026 er totalberedskapens år. Budskapet fra totalberedskapskommisjonen var at Norge står overfor et mer komplekst og alvorlig risikobilde enn tidligere, preget av stormaktsrivalisering, teknologisk utvikling, klimaendringer og demografiske endringer. Dette krever en styrket totalberedskap – et helhetlig system som omfatter både sivile og militære ressurser, og som bygger på samfunnets motstandskraft og befolkningens egenberedskap. Regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi er tydelig på at beredskapsaktørene må finne hverandre. Den største feilen vi da kan gjøre er å fjerne muligheter før de reelt er vurdert, og før aktørene har funnet hverandre. Et konkret eksempel på en slik tapt mulighet er forslaget til ny postlov som samferdselsdepartementet har lagt fram. Per i dag handler beredskap til innbyggerne i stor grad om å sikre at den enkelte bygger egenberedskap for å kunne dekke egne behov inntil syv dager.

Are Tomasgard
Skattelister

Triste lister

Så er vi der igjen. Norske aviser offentliggjør hvem tjente mest, hvem hadde størst formue, hvem skattet mest og i hvilken bydel bor de rikeste. Jeg tenker at dette er lite interessant journalistikk, og at vi som lesere burde vært spart. Avisene hevder at denne informasjonen gir mange leser likes og at det er det publikum vil lese, «Høna eller egget», tenker jeg. Tenk om avisene heller kunne lage en liste over årets mest gavmilde, snilleste, omsorgsfulle eller hjelpende mennesker i ditt nærområde. Men det er jo ikke i tiden, da alt dreier seg om penger, rikdom, karriere, økonomisk vellykket, i hvertfall inntil døden rammer oss. Da er vi alle like. Har til og med fått med meg at milliardærer kan dø!.

Pål Martens Bratland
Venstresida

RK er ikke mot ­demokrati, tvert imot

Klassekampen publiserte 27. november et intervju med Amrit Kaur. Her blir Revolusjonært Kommunistisk Forbund (RK) beskrevet som «ein organisasjon som ser på både val og demokrati som unyttig». Dette er en rein fabrikasjon, da RK ikke er mot verken valg eller demokrati. Vår kritikk av det eksisterende borgerlige demokratiet er at det ikke er reelt demokratisk, og det store flertallet av befolkningen er systematisk ekskludert fra de viktigste avgjørelsene i samfunnet. Vi er for arbeidervelde, der arbeiderklassen tar makten over alle områder av samfunnet. Vi ønsker bredere aktiv demokratisk deltakelse enn i dag, for eksempel ved at: Det kunstige skillet mellom økonomi og politikk oppheves.

Espen Hansen