Kronikk

På skuldrene til aktivister

Den lederløse, spontane protestbølgen i Iran bygger på erfaringer fra organisert aktivisme i landet.

EKSPLOSIVT: Unge kvinner løper fra opprørspolitiet under en av de første spontane protestene i Teheran i september, da det ble kjent at Mahsa Amini hadde dødd i politiets varetekt. FOTO: AP/NTB, MOBILBILDE FRA ANONYM KILDE EKSPLOSIVT: Unge kvinner løper fra opprørspolitiet under en av de første spontane protestene i Teheran i september, da det ble kjent at Mahsa Amini hadde dødd i politiets varetekt. FOTO: AP/NTB, MOBILBILDE FRA ANONYM KILDE

En kvinne og en mann krangler med hverandre på gaten i Teheran, om skilsmisse. En forbipasserende kvinne spør om hvorfor hun er så irritert, hva hun protesterer mot. Andre går forbi og sier at dette er en privatsak. Men stadig flere blir stående og diskutere skilsmissen og den iranske skilsmisseloven. De som passerer scenen vet imidlertid ikke at de ser på et gateteater. Dette er én av mange metoder iranske kvinneaktivister har brukt for å synliggjøre sine krav om likeverd på ulike politiske og offentlige arenaer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Mens FN forhandler om en ny global skatte­re­form, ser de ut til å glemt hvorfor de finnes i utgangs­punktet.

Et legebesøk i Namibia minnet meg om noe jeg ikke visste at jeg savnet i Norge.

Virke­lig­heten har forandret seg, og den blir ikke den samme igjen.